Beste av de beste - Episode 6

La oss starter med det litt mer komiske før den verste øvelsen skal få sin fortjente oppmerksomhet?

Vel, jeg er ikke alltid komfortable med å se meg selv på tv eller video, det kjennes nok så snålt og rart ut. Men en ting er nå sikkert å se meg padle er flaut! Du finner ikke mye retnings sans ut på det vannet der nei...

Når jeg ser tilbake på det var det ikke de store forventningene til denne øvelsen og jeg gjorde akkurat det jeg håpet på. Alt annet enn siste plass ville være fantastisk! En annen ting som har tatt en del av tankene mine rundt kajakk er hvordan det egentlig så ut. Å gjøre ting man ikke kan vil legge sine spor, og i dette tilfelle var jeg nok så spent på å se hvordan trynet mitt endte opp. Med så mye stress og kaving vil ikke trynet mitt komme godt ut av det, så heldig er jeg bare ikke.  Og det er nesten en garanti at jeg vil se nok så rammeskjev ut. Hva det endelige resultatet ble for dere seere vet jeg ikke. Jeg fra min side sitter halv flau og ler av min ukoordinerte-gikk-altfor-mye-teknikk. Det er store bevegelser men lite kraft i riktig retning. Helst alle andre retninger enn rett frem. For å ikke snakke om det intense stressede stirret ned i båten. Hadde hvilket som helst menneske hatt det stirret på gaten ville det vært for å unngå øyekontakt med et medmenneske som de så til de grader ikke ønsker treffe #jeg-eksisterer-ikke-blikket.

Lure du på hvordan det føltes å ligge seg ned i kajakken etterpå? Har du noen gang løpt deg selv ned i kjelleren? Forestill deg den følelsen du har i beina i armene.

 

Så har vi kommet til dagens siste øvelse. Og uten tvil den jævligeste øvelsen av alle øvelsene i Beste av de beste. Motbakke sykling. Fytti satans helvete så ødelagt jeg var etter denne øvelsen. Totalt smadret. Totalt god natt.  Men la oss starte fra begynnelsen?

 

Jeg har ingenting i mot en utfordring og jeg liker prosesser, men å sykle opp den bakken var langt mer enn det. Jeg var forberedt på at dette ville være vanskelig, men når jeg så bakken var det nesten game-over allerede der. Der ser ikke så hakkene gale ut på TV men den bakken var lang, lengre enn langt og bratt. Det å stå på start streken å se opp mot mål var som å stå i mitt eget mareritt av grusomme treninger. Bare nå så var det ikke en drøm lengre, drøm var kommet til virkelighet og jeg har frivillig valgt å gjøre det? Vel folkens, man kan ikke komme fra Bergen og feige ut så det var å bite i det sure eple og gi det man har.

Del 1

100m inn så var det klart ? jeg vil gå ned i nivået under kjelleren. Denne øvelsen er ikke konkurranse mot de andre men kamp for å overleve rent jævelskap. For resten av jentene så virket ikke denne øvelsen ikke like grusom, de andre har drevet litt mer med utholdenhet og syre trening. Så den eneste fiskebollen i gruppen er meg, uten tvil.

Del 2

Når resten av flokken runder første sving og tar det ca halve evigheten før jeg når samme punkt. De andre klatrer i et godt tempo mens mitt synker så drastisk at jeg holder på å falle av sykkelen.

Del 3

Vi har kommet til en plass mellom 100-200m opp bakken og første bølgen av kraftig melkesyrer smeller i beina. Lårene min vokser og føles ut som to store hard tømmerstokker. Leggene begynner for alvor å stivne til og krampen jeg hadde i leggen tidligere kjennes. Jeg er nå også kommet til et punkt der ord bruk er satt i gang. Alle banne ord og glosser jeg kan på diverse språk blir nå brukt hyppig. Mange gode lange setninger med ren bannskap og faens oldemor.

Del 4

Et sted litt lengre oppi bakken så smeller det for andre gang. Også tredje gang. Syre bare vokser opp over i kroppen og jeg kjenner at kroppen sliter med å utføre noe som helst. Før denne øvelsen så viste jeg kun om den ene syre smellen, kun opplevd ett slag syre i trynet. Det å nå få oppleve hvordan det er å få syre på syre på syre er mild sagt som å smøre salt og chili i åpent sår. Hvilke glosser som blir sagt under disse forhold er av den verste blanding som Bergenser og Nordlending. #Bør-aldri-gjentas.

Del 5

Sånn 400m fra mål så smeller det for fjerde gang og hel trynet mitt lammes. Jeg er på dette tidspunktet så oppfylt av syre at jeg tror regel rett deler av hjernen min bare koblet seg av. Det er ikke en klar tanke i hode og jeg føler alt bare svikter. Det at jeg har klart å snakke i denne tilstanden er uforståelig. Jeg kan ikke forklare hvordan, det gir absolutt ingen mening. Jeg satt meg ned å slo meg selv i lårene så hardt jeg kunne og jeg følte NADA. Ingenting. CERO. Men å snakke det det klarer jeg? ?!?!?! Omsider så kom jeg med til mål og det var faen en stor lettelse. Det var 10 ganger så stort som den lettelsen man har når man endelig kan tisse etter å ha ventet på å tisse i evigheten og tilbake. Et eller annet sted så må det ha svartnet litt, så sliten har jeg ikke vært fysisk før. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det etter triatlon. Jeg håper ikke jeg blir utfordret på noe slik i nærmeste fremtid, men om jeg virkelig må så skal jeg klare å gjennomfør dette helvete en gang til.



Endelig ferdig!!!

 

 

Beste av de beste - Episode 5

Armheng og hindeløype

Vel folkens, jeg angrer på at jeg ikke hadde et annet grep. Grepet til Kristin var og er definitivt et bedre grep enn det jeg hadde. Dæven så fort jeg glapp. Og det er bitter, det er skikkelig bitter å vite at jeg kunne ha hengt mye lengre. Det var ikke styrken som sviktet, men jeg har rett og slett ikke greps styrke. Og den stangen var sleip og glatt. Denne øvelsen irriterte meg mye og var en kjempe skuffelse. Selv den dag i dag!

 

Dagens andre øvelse gledet jeg meg til. Jeg har deltatt i hinder konkurranser før og det er en utfordring jeg syns er kjempe gøy. Ikke at jeg har vært noe super god, men motorikk har hold seg på riktig siden av skalaen når det gjaldt som mest. Og jeg var skikkelig spent på å se om den holdt igjen.

 

Det var en interessant hinder løype. Man kunne vinne like mye som man kunne tape gjennom hele løype. Dette var en løype der ?det er ikke over før det er over?. Og det fikk vi også se. Her hadde alle sine fordeler og ulemper. Alle hadde en styre og en svakhet. Og jeg skal ikke gi bort faktoren flaks og litt lykke også hadde sin rolle i spille. Det var teknikk, riktig vinkling og timing å prøve å få en trillebord gjennom en løype i sand. Men å kaste dart på en ballong var 10 ganger verre enn noen av oss hadde forestilt oss. Det snudde hele spillet på hode. For min egen del var trillebord helt ok, slet litt. Å løpe over hindre gikk som ellers greit og under hindre var vel bra. Å trekke eller løpe med tunge ting i sand er aldri lett, jeg kjente at det tok mye av energi og kruttet i kroppen. Det å kunne få litt ?pause? over bom var altfor nødvendig for å klare å komme seg raskt og feilfritt gjennom bildekkene! Jeg tror flere hadde en liten klump i magen for at vi skulle hekte oss fast og smekke i bakken. Det ville absolutt vært bra TV og fort en stor YouTube hit. Heldigvis for oss var det ingen denne sesongen, kanskje TV2 er heldig neste sesong!  Så kom vi til pub øvelse N1 ? dart. Vel jeg følte at gikk så bra som det kunne. Pulsen var høy etter løping i løs sand / kvikksand og kroppen dirret. Deilig å ikke måtte løpe bort å hente piller og deretter var det bare å kaste seg i mål. Det ble seier og det var fantastisk! Dette er min første seier og det var på tide. Med stang ut på flere øvelser jeg hadde større forventninger til var det godt å endelig få stang inn. Og om det ikke skulle være stang inn for meg så skal jeg ærlig si at Helene hadde fortjent det, det var skikkelig synd å se hvor mye dart ødelagte for henne.



 

Beste av de Beste - Episode 4

Alle bilder i innlegg er tatt av Renault - Tusen takk!

Balløvelse

Balløvelsen ja... Kremt. Når man deltar i konkurranser så har man vise forventinger og håp før man setter i gang. Er man konkurranse menneske så er disse ofte litt sterkere, litt høyere og litt mer emosjonelle enn folk flest. Vi vet hva vi kan og hva vi er god for. Og når man virkelig totalt driter oss ut på noe man faktisk innerst inne føler man er gode på svir det. Og det svidde godt på balløvelsen, det svidde så godt at det luktet grillmat fra Spania til Norge. Det var ikke bare pinlig og flaut, jeg følte skam. Så dårlig presterte jeg på balløvelsen. Jeg sa det ikke på TV men oppvarmingen var fantastisk, jeg klarte nesten alle ball øvelsene på første forsøk. Det var en drøm. Det var super gøy å leke litt med ball igjen etter alle disse årene på friidrettsbanen. Det var som å være tilbake på Wang trening etter man var ferdig med egen treningen. Dessverre var oppvarmingen for godt til å være sant. Jeg bæsjet på leggen når det gjaldt og jeg stinket skikkelig. Det vil fra og med i dag aldri bli lett å forklare at jeg faktisk har god ball kontroll, eller?

Henrik finpusser på teknikken

 

Biltrekking

Vi gjorde mye gøy på innspillingen av Beste av de Beste, men skal jeg velge en av mine favoritter må det være biltrekking. Det var en av de gøyeste innspillingene av hele showet! Jeg det var en utrolig morsom opplevelse og samtalene oss deltagere i mellom var knall morsomme. Det var en innspilling der vi fikk sett, oppleve og lære mye om hvem vi var og hvor du kom i fra. Vi fikk møtt hverandre uten media masken. Vi snakket ærlig og delte erfaringer. Vi fikk også se ?sliten ærlig? som er en side av folk jeg verdsetter mye og som får meg enda til å smile bredt. Når andre blir skremt eller provosert av at folk kaster flasker og banner så står jeg å ventet på mer. Det er ingenting mer fascinerende enn idrettsutøvere som vil mer og som viser engasjement. Det gir meg utrolig motivasjon for å fortsette videre på min reise. Ikke fordi jeg liker å se at folk sliter, men det er noe eget å se utøvere og mennesker som er målrettet. Ja, Vi var en flott gjeng! Og ja, Jeg lo skikkelig godt når jeg så at de hadde fått med seg min forklaring om hvorfor Helene vant øvelsen. Mine instrukser av hvordan man kjører snowboard var ikke så alt for gale hehehe.

 

Dette var en av de øvelsene jeg virkelig ikke hadde noen som helst anelse om jeg ville prestere bra i eller ikke. Det var utrolig vanskelig å si. Etter en lang sesong hadde vekten droppet under 60kg og jeg var ikke sikker på om jeg hadde løftet nok i vekt rommet. Så at det gikk så bra som det gjorde er sykt kult! Jeg er veldig fornøyd og det var en utrolig artig øvelse. Og at det ble så tett mellom oss i toppen gjorde det bare enda mer spennende! Jeg liker dueller, det er det som er idrett! 

 

Det å trekke bilen var litt slik som dette; Det var vanskelig å få fotfeste i begynnelsen. Jeg følte at jeg bare glide og kom virkelig ingen vei. Men når man først begynte å bevege seg så gikk det for fra 0 til 100! Da handlet det bare om å trøkke på og gripe tak i konkurranse instinktet! I ettertid så ser jeg at jeg skulle ha vært enda lavere i starten og lagt der lengre. Det ville ha lønnet seg bedre, men men. Det var tungt, veldig tungt, men jeg liker slike tunge øvelser. Å prestere i slike øvelser er konge. Klar for neste! heheh!



 

 

Beste av de beste - Episode 3

Vi alle kan vel være enig om at dette ikke var helt min dag nei? Jeg hadde faktisk store forventninger til første del av dagen men det gikk langt i fra slik som jeg ville. Den sykkel ?sprinten? var ikke helt hva friidrettsutøvere kaller en sprint. Altfor langt!! Det der var som en 300m eller 400m for mine bein. Og ingenting passet da bedre enn å sjekke hvordan beina klarer en 1000m etterpå, på asfalt og brostein. De to verste underlagene i verden. Vel?

 

Sykkel sprint

Når du er en av verdens beste stater ( ut av blokken altså) men blir knust av Beste av de Beste feltet føler du deg ikke høy i hatten? Dæven også, jeg ble virkelig parkert. Forskjellen mellom bakkekontakt og trøkk i pedaler var større enn jeg hadde forventet. Jeg aner ikke hvor start dyktighet og kraft forsvant, eller kanskje den er ikke-eksisterende når jeg er på en sykkel? Uansett hva det måtte være, jeg fikk det ikke til. Men når det er sagt, det er en del rå kraft ute å går i beina rundt meg også! Ikke noe tull og tøys i denne gården her nei! Til tross for nederlag var det gøy. Jeg elsker å stille til start og kjenne på adrenalin og fyring som kommer i kroppen før start skuddet. Du føler virkelig at du lever. Og det skjer uansett om jeg gjøre noe jeg ikke kan eller ikke pleier å gjøre. Det er overraskende nok like stort når jeg er ?head to head? mot folk som jeg vanligvis ikke konkurrerer mot som når jeg er på friidrettsbanen. Er min idrettsutøver og har konkurranse instinkt fra øverste hylle vil det alltid være like høy spenning uansett hva haha!

 

 

Gateløp

Sist gang du så meg i et gate løp var jeg 14år gammel og løp Laksevåg løpet eller Kvarven opp på i Gravdal området. Det har også være noen staffere rundt om i Bergens området, men da ble jeg som regel gitt en kort etappe. Siden den gang har jeg heller holdt meg til koselige joggeturer eller korte intervaller. Derfor var ekstra kjekt å prøve denne type konkurranse igjen. Eller ikke... (det er en grunn for at Nike sine t-skjorter med ?running sucks? på har solgt så bra. OG at så å si alle sprintere går med den) Etter å ha gått gjennom løypen før konkurransen så viste jeg at dette så mørkt ut. Leggene mine var ikke i form og de liker ikke asfalt og brostein. Det er forferdelige underlag for alles legger, kneer og rygger ? Ville faktisk heller ha foretrukket 1000m i skogen! Er nok så forfriskende og gøy å løpe i skogen, må vel være eneste løping jeg kanskje liker hahaha. Kanskje neste sesong?

 

Gateløpet gikk dessverre som jeg fryktet -  det ble krampe. Kroppen likte ikke det den gjorde og sa i fra. Krampen var ikke en stor skadelig, men en som bit godt og gjorde livet surt. Løpe turen denne dagen ble dermed ikke noe stor suksess og jeg gjorde heller det som var riktig for fremtiden. Beklager for alle som hadde håpet å se meg dø opp alle de bakkene. Vil garantert komme flere muligheter senere ;)


- Følelsen av å endelig være ferdig med løping
 

Beste av de beste - Episode 2

Jeg må vel få lov å si at dagens episode var utrolig morsom! TV2 har klippet sammen flott underholding. Jeg satt i kantinen på gymet og lo høyt mens jeg så episoden idag. For oss jenter var det en episode der du fikk sett litt mer av oss enn du ellers får se under mesterskap. 

 

Når dagens episode rullet over norske skjermer ringte jeg tifeldig hjem for å slå av en prat med min mor. Jeg vet ikke helt hvordan dine foreldre er men mine har humor og er ikke redd for å være ærlig. Så det første som møter meg på telefonen er latter som etter følges av "du, du er ikke så flink til å løpe...". Det var også noe om "Er ikke du god i svømming Isabelle, det ser ut som du drukner. Hvor mye sjø svelgte du?" Alt selvsagt sagt med latter og jeg kan høre et stor glis på andre enden. Dette blir etter følgt av at jeg nå også ligger på siste plass. Veldig støttende mamma må jeg si hahaha. Jeg lo vel teknisk sett like mye som hun på telefonen, jeg var jo fult klar over hvor det kom i fra. Og det var jo mildt sagt blitt flimet bra også hahaha!!!

 

Triatlon

Jeg vil gjerne starte denne delen med noen ord til alle som faktisk driver med triatlon; Jeg er ufattelig imponert over at dere trener hver dag for dette og har vilje styrke og motivasjon for å gjennomfør det. Jeg har stor respekt for dere alle. Dette er ingen enkel jobb og det er ingen snarveier. Vi hadde ikke en full triatlon, men for en liten sprinter fra Bergen var det mer enn nok. Ekte triatlon ville nok vært aktiv dødshjelp ? av den kanskje litt mer artige varianten. 

 

Uansett hvordan det så ut så var konkurransen en god blanding av moro og en slitenhet på et helt nytt nivå. Dette kan nok grunnes taktikken jeg hadde i hode var totalt latterlig. Jeg sitter faktisk å ler mens jeg skriver. Så folkens, min taktikk var altså å kline til på svømmingen slik at jeg fikk et forsprang på løpingen. Løping i løs sand er noe av det tyngste du kan løpe i og som sprinter VS utholdenhets utøvere trenger man virkelig all hjelp man kan få! Padling har jeg ikke gjort mye av men jeg satset på at så lenge jeg fant en god rytme ville det gå nok så greit. God rytme = Raskt fra A til B. Fantastisk bra plan ikke sant? Praksis var som sagt aktiv dødshjelp.

Svømming:

Jeg husker ikke i dag hvor langt vi svømte, det jeg derimot husker er hvordan jeg konstant følte jeg holdte på å drukne. Å svømme for deg selv i en bane i et basseng er null stress, det er gøy!  Uten baner i fritt vann svelger derimot man halve sjøen. Så der svømte jeg for harde livet mens jeg svelgte 50% luft og 50% sjø med hvert innpust. Og tilslutt må jeg bare ligge meg på rygg og håpe på at jeg klarer å komme meg til land. Hadde vært lite pinlig å svime av under svømmingen og drukne på Beste av de beste... Jeg skulle virkelig bare å tatt denne biten bestemor rolig og spart alle krefter til løpingen.

Løping:

Når jeg da endelig kom meg på land og fikk på meg skoene gikk de neste 5 minuttene til å prøve å puste / hoste opp sjøen jeg svelgte. Første delen av løpingen var som å være en fisk på land som prøver å puste. Det fungerer ikke så bra det. Siste halv del var en konstant kamp mot tyngdekraften og følelsen av å puste gjennom sugerør. For alle som tenker at det ser så kjekt ut å løpe på stranden ? glem det!! Det føles ut som du løper i Kvitsand, du bare suges ned i sanden. Og som helene sa på stranden "å gjøre det etter å ha svømt livet ut av deg selv og blitt fylt opp med syre er jævlig".

Padling:

Etter å ha overlevd løpingen på et mirakel's vis var det å slenge seg i båten og håpe på at det enda var liv i kroppen. Jeg er ikke sikker, men jeg følte det ikke gikk så halv gale. Tydelig at jeg ikke er en padler, men forhåpentligvis ikke en totalt idiot på sjøen. Bedre styring rett frem. Ikke fult så dyktig til å svinge. Men jeg følte at jeg gjorde en god prestasjon etter alt vondskapen tidligere i konkurransen. Det var mildt sagt deilig å endelig komme i mål. Jeg tror faktisk det må være en av best mål passeringene jeg har hatt. Det var en slik lettelse å endelig få lov å legge seg ned. Ubeskrivelig lettelse.














Konklusjon:

Dette var en annerledes og spennende utfordring, jeg fikk testet grensene men saken er klar: Dette var jævlig tungt! Jeg lå i foster stilling i godt over 10 minutter på stranden før jeg fikk krøpet meg ned til vannkanten og lå der i 10 nye. Det tok en stund før denne kroppen fikk hentet seg inn igjen. Og sånn ca etter 2 timers hosting kom endelig alt sjøvannet ut av systemet. Ellers så håper jeg at dette var bra TV og at det var verd gjennomførelsen!

 

Den andre øvelsen i dagens program var Bueskyting.

 

Bueskyting

Etter å ha sett ?Robin hood? og ?The hungry games? hvor det ser så enkelt ut å skyte med pill og bue ble jeg mildt sagt overrasket når jeg selv fikk en bue i hånden. Om jeg ikke fikk sagt det godt nok på TV så tvilte jeg alvorlig på meg selv der jeg stod.  Jeg er fult klar over at jeg ikke er super sterk i overkroppen, men at jeg skal bli omdøpt til Frøken Svekling Pedersen er for gale?!! Det var seriøst tung og vanskelig å holde den bue både rett og riktig. Noe hele Norske befolkning fikk tydelig se med min ultra uber høye arm som knapt klarer å holde strengen tilbake. Jeg trodde knapt mine egne armer, det har i alle år sett så ?lett? ut. Aldri om jeg kunne ha tenkt meg til at det skulle være så anstrengende å trekke en buen tilbake? Og om det ikke var nok så fikk jeg meg en skikkelig vond og saftig blåveis på innsiden av armen. På grunn av mine styrke ferdigheter og ugunstige vinkler så fikk jeg strengen pisket inn i armen min. Et blåmerket som jeg også var så heldig å ha i 2 uker. Heldigvis så klarte Frøken Svekling Pedersen å treffe blinken tilslutt og få hanket inn noen poeng! Så fullstendig håpløst var det ikke, bare en smule forvirret over situasjonen.













 

Beste av de Beste - Episode 1

Da har endelig sesong 6 av Beste av de Beste startet!! Jeg har gledet meg en stund til å kunne dele dette med dere, det var en utrolig gøy opplevelse. Var på innspilling med en fantastisk gjeng med unge frekke flotte utøvere med like sterkt konkurranse instinkt som evnen til å spre glede. Utrolig gode mennesker. Jeg er så ufattelig glad jeg takket ja, det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten!

 

Så nå har første episode vært på luften og jeg håper dere koste dere foran TV skjermen. Jeg har selv ikke sett det ferdige resultatet av klipping så dette er nesten like spennende for meg som for dere haha. Etter hver episode vil jeg skrive kort om hvordan jeg følte det gikk og hvis dere er heldig kommer det kanskje litt ekstra om hva som skjedde på settet den dagen?

 

For jentenes del er første episode av vår morgen bad og testen av kvinner bak rattet. Og dette var min opplevelse av det

 

Dykking

Jeg har alltid forbundet dykking med enten jobb eller utforsking, så det at vi nå var blitt utfordret i hukommelse + dykking var en ny vri. Jeg har vært flink med husk og hukommelse fra jeg var liten men kaldt vann har aldri vært en venn. Det ble jo selvsagt omdiskutert hva som er kaldt vann ? Jeg som er super fryse pinne og blir stadig spurt hvordan jeg kan komme fra kalde Norge mener det var kaldt haha. Poenget mitt er - det bli vanskeligere å tenke klart i kaldt vann så jeg fikk virkelig satt hukommelse og stress faktor prøve.

 

Jeg hadde sett at man hadde denne øvelsen i sesongen 5 og viste det var en sjanse vi kanskje også fikk den. Så jeg satte meg ned prøvde å finne ut hvordan jeg kunne løse oppgaven på best mulig måte. Etter et lite søk på nettet var farger, bokstaver eller form viktige huske regler. Man kunne også prøve å forestille seg et hus der du plassere de forskjellige tingene i rom som du forbandt med ord / gjenstanden du skulle huske. Det var ikke før stoppeklokken startet at hode gikk automatisk for farger. Utrolig interessant opplevelse at instinktet og kropp tok kontroll på en slik måte. Første gang jeg tok hode under vann og skulle lete etter gjenstandene var utrolig rart, for et sekund der var hode fullstendig blankt. Nada, null, niks, ingenting. Litt slik jeg følte meg under sist eksamen. Før hode plutselig skrudde seg fult på igjen. OG takk og lov for det! En annen ting jeg ikke tenkte over under konkurransen, men ble fortalt etterpå var at jeg var smart å brukte veggen for å få fart. Hvor godt betalt jeg ble av det aner jeg ikke, jeg satser på noe hehe. Og om jeg bare hadde husket siste tingen så hadde det vært fult hus! Søren heller! Men jeg digget øvelsen og den var til tross for det kalde vannet også kjekk å gjennomføre. Veldig glad vi hadde den øvelsen i programmet.

 

Gokart



 

Jeg vil anta ut i fra omgivelsene og spennings nivået at dette var en av de øvelsene som ble likt best. Folk var giret og det var mye latter og litt sleng kommentarer oss i mellom. Akkurat slik det skal være og en flott oppladning til en konkurranse.

 

Jeg vet ikke hva det egentlig er å si om denne øvelsen, bildene snakker egentlig mer enn nok for seg selv (jeg håper virkelig ikke jeg ser ut som en gal sjåfør! i dette tilfelle er det bedre å bli sett på som bestemor). Det jeg kan si er at det ikke er trygt å sette 5-10 toppidrettsutøvere ut på en Gokart bane og deretter konkurrere om en pris, det må bare bli trøbbel hahahaha. På en god måte selvsagt. Flere fikk ?killer instinktet? og selvsagt et litt hissig og full i faen humør kom også til overflaten. Det er noe med det fart og spenning som bringer det frem.

 

For min egen prestasjon så er det ikke mer å si enn Gokart er vel ikke helt min greie? Det burde vel det ikke være det?

 

Bilder: Nhi Ngoc Nguyen / Renault

Halloween - Don't care it's leg day

A bit more than a week ago it was the famous day called Halloween. I have always been looking at this day like whatever, but not anymore. Halloween is kind of big over here. Matter of fact it is enormous in the stats....

 

This was Halloween at Altis:

 














 










 

Being new member of a team you would like to blend in a bit. Sooooo, when Halloween came around it was no tights and t-shorts on training. But Princess peach was the uniform. And in some ways it was one of the funniest day I have had on training, the vibes was so good that day! The energy was amazing!

 

On the evening I had a short trip to the city with some friends to just enjoy a Saturday out. And here in the stats they do take this day serious......


 

- Bella

Welcome to the U.S

I don?t normally blog in English, but since I have followers from all over the world I will give it a try. Even though now and then you will see my magical dyslexia mistakes, so please be kind. I can handle a good laugh, I do it everyday and heard it  is pretty good for you. Thank you.
 
Just another day at the track...


It now past two weeks since I came over the sea to join Altis. It been two amazing weeks, and I cant wait as the days go by to continue this journey. I have joined a team where I can see my self in a lot of the other athletes. Some are where I have been, some are standing in the same shoes as me and some has grown ever more. Here are athletes that I have much to learn from and here is athletes that gives me a smile everyday at the track. I like that we all are here positive, ready for work, and together become stronger. Together be better. The normally ?hi, how are you doing?? where almost nobody care what you answer, here they care. They ask because they really want to know and if they can do something to help they are more than willing to do that. Even thought you might be completely new. I haven?t had it like this before, not in this kindness way.

On training it hasn?t been one day that hasn?t be loud laughs in between all the serious work. Jokes and good comments are sometimes flying all over the place in the very nice summer weather. Sometimes it might be the coaches that has the best one or the most memorable one. For me that have been having problems with motivation earlier this year, I couldn?t be more happy to have this to wake up to every morning. This is awesome! The staff of treatment people, athletic trainers, that are a part of Team Altis is amazing. Many warm big hearts. The safe feeling of having them on the track when I?m training is pretty good, even thought I might not use them. I just feel more calm knowing that I?m in good hands no matter what.

I haven?t started to run hurdle again yet, but we started we drills today. And I can really feel it. And I will most defiantly feel it even more tomorrow haha. So far we have been working on details with my feet and hips, and prepareing the body to soon start running fast again. It has been interesting to learn so much new stuff and knowledge, and also actually go out there and do it too! They are good to lead us, guide us and make us feel safe. Safe to dare, to try, fail and learn. A good heart and some good words is underestimated, the training and the sport is hard enough sometimes. We have been talking about how the best way to make me better is and we both had kind of the same answer. Combination of toughness and kindness. Trust and faith. For athletes like me it can make the different between 13.30 and 12.86 in the 100m hurdles. I?m looking forward what this year can do with both my body and my mind. 
- Bella

Blodig oppgjør



Har du noen  gang lurt på hvordan det er å møte meg på privaten?

Om jeg er en sånn dønn seriøs og hissig liten bergenser som bare tenker på VM-kravet? Er jeg like rask på kommentarene på hjemmebane også? Eller det mange lurer på - er hun lik privat som på TV? Du får selv ta din avgjørelse.

Jeg hadde det i alle fall veldig artig og koste meg med meget god selskap.

 

 

 

#fisking #makrell #fjord #friidrett #video #fritid #moro #bloggno

Valg. Og jeg velger nytt.




Jeg var 12 år første gang jeg gjorde et valg for livet. Andre gang var jeg 16 år. Tredje gang var jeg 18. Fjerde gang 21. Og femte gang gjorde jeg for noen uker siden.

 

Alle valgene har hatt stor betydning for meg - og alle har gjort store endringer med meg. Det femte valget kan kanskje bli mitt livs mest spennende. Det er i alle fall det valget som er lengst vekke fra min såkalte komfortsone.

 

Helt siden jeg var liten har jeg ofte gått mine egne veier. Enten fordi jeg rett og slett ikke forstod eller skjønte sosiale normer i ung alder, eller fordi jeg har bare gjort det som har vært naturlig for meg. Ettersom man blir eldre blir det vanskeligere å ta disse valgene, vi tenker mer og mer konsekvenser og ettervirkninger av våre valg. Store valg er ofte de ekleste. Og min femte livsbeslutning var nok den skumleste av dem alle. Enda skumlere blir det når jeg synest nye begynnelser er dritt skummelt av og til.

 

I oktober pakker jeg alt jeg eier og flytter. Denne gangen er det ikke bare rett over fjellene. Nå skal jeg over sjøen og enda litt til. I oktober flytter jeg nemlig til Phoenix, Arizona i USA.

 

Jeg gjorde dette valget etter innendørs-EM i Praha. Etter et 6 års langt samarbeid med min trener Trond Knaplund, følte jeg at det var riktig å gå en ny vei. Vi har vært et flott team i mange år, og han har vært en av mine største og kanskje den viktigeste støttespilleren min. Både i medgang og i motgang. Det var også viktig for meg å ta dette valget for videre motivasjon og inspirasjon, og fordi jeg trenger et nytt treningsmiljø for å få dette til.

 

Dream Team

Vi var DreamTeam gjennom min junior-karriere der vi tok 5 medaljer sammen, norsk junior rekord, U18 europeisk rekord. Ja, jeg skrev meg inn på All-time listen, var mestvinnende junior i Norge og reise verden rundt på minnerike turer. Trond skal ha mye ære for at jeg klarte å gjøre det så godt som junior som jeg gjorde. Vi har gjort mye arbeid sammen, og vi har nådd så langt som vi kan sammen på dette tidspunktet. Og nå er tiden var inne for å få nytt input.

 

Nå føler jeg at jeg trenger et nytt hode og nye øyne for min videre utvikling, en person og en trener som kan bringe noe nytt på bordet. Og jeg føler at jeg har valgt det nå. Det betyr selvsagt ikke at Trond ikke lengre har det som skal til, han er desidert en av de mest kunnskapsrike og beste friidrettstrenerne, men jeg trenger noe nytt.

 

Andreas Behm and Dustin Imdieke

Min nye hovedtrener heter Andreas Behm. Ikke av de eldste generasjoners trenere, men likevel er det en mann med en lang liste godt arbeid. 7 ganger NCAA utendørs vinner som assistent trener for Texas A&M. Har vært med i de Olympiske leken i London og tre VM (2009,2011,2013) som personlig trener. Andreas ble kåret til USAs OL-Track Coach of the Year av USOC i 2012. (Den olympiske komiteen i Amerika kåret Andreas til årets OL trener i 2012) Og det ikke uten grunn, dette var året en av utøverne hans tok en av de

mest prestisjefylte verdens rekordene. Det var året Aries Merritt tok verdens rekorden på 110mh.

Dustin Imdike er hans tette samarbeids partner. Dustin har jobbet som trener ved Paradise Valley community college siden 2008 og vært hoved trener siden 2013. Det har blitt satt 9 skole rekorder og 32 utøvere har kvalifisert seg til NJCAA siden han begynte. Han har en IAAF Level 5 og  USATF Level 3 (utdannelse) sertifiserthopptrener. (Certified Jumps Coach.) Begge jobber også i WAC, World Athletics Center. Og det er det som vil bli min nye base og team.

 

Andreas Behm

 


Dustin Imdieke

Jeg traff Andreas og Dustin for første gang under mitt opphold på 3 uker i Phoenix. Det å trene sammen med han, Dustin og resten av teamet var en fin opplevelse. Liker holdningen, etikken og verdiene deres. Etter treningsopplevelsen med dem, var det ikke lenger et spørsmål om jeg ville komme tilbake. Dette var en plass for meg både som menneske og som utøver. Denne plassen har jeg tro på kan gjøre meg mye godt. Og jeg gleder meg til å sette meg på flyet til Phoenix igjen.

 

Gjennom sommeren blir det oppfølging via treningsprogram, video og samtaler enten via email eller telefon. Går alt bra denne sommeren, kan det hende at Dustin kommer over i løpet av sesongen og/eller blir med til VM i Beijing.

 

Valget måtte bli tatt nå. Det er kanskje ikke helt optimalt å ha en trener så langt borte i forhold til sesong, men siden jeg føler jeg trenger noe nytt kan dette være det avgjørende, i forhold til en God eller Dårlig sesong. Jeg har stor tro det kan bli bra, og ser positivt fremover.

hits