Sjakk VM

På mandag var jeg så heldig å være gjest under VM sendingen i Sjakk der Magnus spilte sitt 3 sett. Dette var litt av en opplevelse! Jeg hadde en fantastisk tid sammen med programleder Line og resten av gjengen.

 

Dette må vel være en av de kjekkeste invitasjonene jeg har fått, og en av de mest læringsrike også. Min bestefar, Gunnar Andal Pedersen, spilte sjakk når han levde og slik jeg har forstått var han kretsmester og vestlandskmester en gang i tiden. Jeg var nok så liten når han viste meg sjakkbrettet for første gang, men det har aldri blitt glemt. Gjennom mine år har jeg ikke spilt mye men jeg har alltid synset det  har vært kjekt. Og det har absolutt vokst en større interesse rundt sjakk når Magnus fronter og har blitt et flott forbilde for sporten. 

Jeg føler meg også veldig heldig som fikk være den del av en slik morsom og flott gjeng som på mandag. Ufattelig mye kunnskap og lidenskap som kom frem gjennom våre 7 timer i studio. Mr. Grønn som satt ved min siden var av ypperste klasse som fikk åpnet øynene mine på en helt ny måte  for sjakk. Og sammen med Torstein lærte jeg masse nytt om fremgang, strategi, taktikk, historie og mentalt arbeid. Ny kunnskap som sent vil bli husket. Ja, når kunnskap bli lært vekk med den dosen lidenskap og glede så sitter det seg i både hode og hjerte. Ellers var det kjempe kjekt å treffe Line igjen og det i en helt ny setting. Line er en av friidrettens koseligste reportere og gjør en kjempe flott figur for oss. Det å nå sitte som en venn å kommentere sjakk sammen var knall gøy. Og det at hun klarte å holde alle oss fritalende mennesker i en god orden og skape et så bra show skal hun få en store applaus for! Tusen takk for meg NRK, jeg håper jeg kan komme igjen!

 

 

- Isabelle

Beste av de beste - Episode 6

La oss starter med det litt mer komiske før den verste øvelsen skal få sin fortjente oppmerksomhet?

Vel, jeg er ikke alltid komfortable med å se meg selv på tv eller video, det kjennes nok så snålt og rart ut. Men en ting er nå sikkert å se meg padle er flaut! Du finner ikke mye retnings sans ut på det vannet der nei...

Når jeg ser tilbake på det var det ikke de store forventningene til denne øvelsen og jeg gjorde akkurat det jeg håpet på. Alt annet enn siste plass ville være fantastisk! En annen ting som har tatt en del av tankene mine rundt kajakk er hvordan det egentlig så ut. Å gjøre ting man ikke kan vil legge sine spor, og i dette tilfelle var jeg nok så spent på å se hvordan trynet mitt endte opp. Med så mye stress og kaving vil ikke trynet mitt komme godt ut av det, så heldig er jeg bare ikke.  Og det er nesten en garanti at jeg vil se nok så rammeskjev ut. Hva det endelige resultatet ble for dere seere vet jeg ikke. Jeg fra min side sitter halv flau og ler av min ukoordinerte-gikk-altfor-mye-teknikk. Det er store bevegelser men lite kraft i riktig retning. Helst alle andre retninger enn rett frem. For å ikke snakke om det intense stressede stirret ned i båten. Hadde hvilket som helst menneske hatt det stirret på gaten ville det vært for å unngå øyekontakt med et medmenneske som de så til de grader ikke ønsker treffe #jeg-eksisterer-ikke-blikket.

Lure du på hvordan det føltes å ligge seg ned i kajakken etterpå? Har du noen gang løpt deg selv ned i kjelleren? Forestill deg den følelsen du har i beina i armene.

 

Så har vi kommet til dagens siste øvelse. Og uten tvil den jævligeste øvelsen av alle øvelsene i Beste av de beste. Motbakke sykling. Fytti satans helvete så ødelagt jeg var etter denne øvelsen. Totalt smadret. Totalt god natt.  Men la oss starte fra begynnelsen?

 

Jeg har ingenting i mot en utfordring og jeg liker prosesser, men å sykle opp den bakken var langt mer enn det. Jeg var forberedt på at dette ville være vanskelig, men når jeg så bakken var det nesten game-over allerede der. Der ser ikke så hakkene gale ut på TV men den bakken var lang, lengre enn langt og bratt. Det å stå på start streken å se opp mot mål var som å stå i mitt eget mareritt av grusomme treninger. Bare nå så var det ikke en drøm lengre, drøm var kommet til virkelighet og jeg har frivillig valgt å gjøre det? Vel folkens, man kan ikke komme fra Bergen og feige ut så det var å bite i det sure eple og gi det man har.

Del 1

100m inn så var det klart ? jeg vil gå ned i nivået under kjelleren. Denne øvelsen er ikke konkurranse mot de andre men kamp for å overleve rent jævelskap. For resten av jentene så virket ikke denne øvelsen ikke like grusom, de andre har drevet litt mer med utholdenhet og syre trening. Så den eneste fiskebollen i gruppen er meg, uten tvil.

Del 2

Når resten av flokken runder første sving og tar det ca halve evigheten før jeg når samme punkt. De andre klatrer i et godt tempo mens mitt synker så drastisk at jeg holder på å falle av sykkelen.

Del 3

Vi har kommet til en plass mellom 100-200m opp bakken og første bølgen av kraftig melkesyrer smeller i beina. Lårene min vokser og føles ut som to store hard tømmerstokker. Leggene begynner for alvor å stivne til og krampen jeg hadde i leggen tidligere kjennes. Jeg er nå også kommet til et punkt der ord bruk er satt i gang. Alle banne ord og glosser jeg kan på diverse språk blir nå brukt hyppig. Mange gode lange setninger med ren bannskap og faens oldemor.

Del 4

Et sted litt lengre oppi bakken så smeller det for andre gang. Også tredje gang. Syre bare vokser opp over i kroppen og jeg kjenner at kroppen sliter med å utføre noe som helst. Før denne øvelsen så viste jeg kun om den ene syre smellen, kun opplevd ett slag syre i trynet. Det å nå få oppleve hvordan det er å få syre på syre på syre er mild sagt som å smøre salt og chili i åpent sår. Hvilke glosser som blir sagt under disse forhold er av den verste blanding som Bergenser og Nordlending. #Bør-aldri-gjentas.

Del 5

Sånn 400m fra mål så smeller det for fjerde gang og hel trynet mitt lammes. Jeg er på dette tidspunktet så oppfylt av syre at jeg tror regel rett deler av hjernen min bare koblet seg av. Det er ikke en klar tanke i hode og jeg føler alt bare svikter. Det at jeg har klart å snakke i denne tilstanden er uforståelig. Jeg kan ikke forklare hvordan, det gir absolutt ingen mening. Jeg satt meg ned å slo meg selv i lårene så hardt jeg kunne og jeg følte NADA. Ingenting. CERO. Men å snakke det det klarer jeg? ?!?!?! Omsider så kom jeg med til mål og det var faen en stor lettelse. Det var 10 ganger så stort som den lettelsen man har når man endelig kan tisse etter å ha ventet på å tisse i evigheten og tilbake. Et eller annet sted så må det ha svartnet litt, så sliten har jeg ikke vært fysisk før. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det etter triatlon. Jeg håper ikke jeg blir utfordret på noe slik i nærmeste fremtid, men om jeg virkelig må så skal jeg klare å gjennomfør dette helvete en gang til.



Endelig ferdig!!!

 

 

Beste av de beste - Episode 5

Armheng og hindeløype

Vel folkens, jeg angrer på at jeg ikke hadde et annet grep. Grepet til Kristin var og er definitivt et bedre grep enn det jeg hadde. Dæven så fort jeg glapp. Og det er bitter, det er skikkelig bitter å vite at jeg kunne ha hengt mye lengre. Det var ikke styrken som sviktet, men jeg har rett og slett ikke greps styrke. Og den stangen var sleip og glatt. Denne øvelsen irriterte meg mye og var en kjempe skuffelse. Selv den dag i dag!

 

Dagens andre øvelse gledet jeg meg til. Jeg har deltatt i hinder konkurranser før og det er en utfordring jeg syns er kjempe gøy. Ikke at jeg har vært noe super god, men motorikk har hold seg på riktig siden av skalaen når det gjaldt som mest. Og jeg var skikkelig spent på å se om den holdt igjen.

 

Det var en interessant hinder løype. Man kunne vinne like mye som man kunne tape gjennom hele løype. Dette var en løype der ?det er ikke over før det er over?. Og det fikk vi også se. Her hadde alle sine fordeler og ulemper. Alle hadde en styre og en svakhet. Og jeg skal ikke gi bort faktoren flaks og litt lykke også hadde sin rolle i spille. Det var teknikk, riktig vinkling og timing å prøve å få en trillebord gjennom en løype i sand. Men å kaste dart på en ballong var 10 ganger verre enn noen av oss hadde forestilt oss. Det snudde hele spillet på hode. For min egen del var trillebord helt ok, slet litt. Å løpe over hindre gikk som ellers greit og under hindre var vel bra. Å trekke eller løpe med tunge ting i sand er aldri lett, jeg kjente at det tok mye av energi og kruttet i kroppen. Det å kunne få litt ?pause? over bom var altfor nødvendig for å klare å komme seg raskt og feilfritt gjennom bildekkene! Jeg tror flere hadde en liten klump i magen for at vi skulle hekte oss fast og smekke i bakken. Det ville absolutt vært bra TV og fort en stor YouTube hit. Heldigvis for oss var det ingen denne sesongen, kanskje TV2 er heldig neste sesong!  Så kom vi til pub øvelse N1 ? dart. Vel jeg følte at gikk så bra som det kunne. Pulsen var høy etter løping i løs sand / kvikksand og kroppen dirret. Deilig å ikke måtte løpe bort å hente piller og deretter var det bare å kaste seg i mål. Det ble seier og det var fantastisk! Dette er min første seier og det var på tide. Med stang ut på flere øvelser jeg hadde større forventninger til var det godt å endelig få stang inn. Og om det ikke skulle være stang inn for meg så skal jeg ærlig si at Helene hadde fortjent det, det var skikkelig synd å se hvor mye dart ødelagte for henne.



 

Beste av de Beste - Episode 4

Alle bilder i innlegg er tatt av Renault - Tusen takk!

Balløvelse

Balløvelsen ja... Kremt. Når man deltar i konkurranser så har man vise forventinger og håp før man setter i gang. Er man konkurranse menneske så er disse ofte litt sterkere, litt høyere og litt mer emosjonelle enn folk flest. Vi vet hva vi kan og hva vi er god for. Og når man virkelig totalt driter oss ut på noe man faktisk innerst inne føler man er gode på svir det. Og det svidde godt på balløvelsen, det svidde så godt at det luktet grillmat fra Spania til Norge. Det var ikke bare pinlig og flaut, jeg følte skam. Så dårlig presterte jeg på balløvelsen. Jeg sa det ikke på TV men oppvarmingen var fantastisk, jeg klarte nesten alle ball øvelsene på første forsøk. Det var en drøm. Det var super gøy å leke litt med ball igjen etter alle disse årene på friidrettsbanen. Det var som å være tilbake på Wang trening etter man var ferdig med egen treningen. Dessverre var oppvarmingen for godt til å være sant. Jeg bæsjet på leggen når det gjaldt og jeg stinket skikkelig. Det vil fra og med i dag aldri bli lett å forklare at jeg faktisk har god ball kontroll, eller?

Henrik finpusser på teknikken

 

Biltrekking

Vi gjorde mye gøy på innspillingen av Beste av de Beste, men skal jeg velge en av mine favoritter må det være biltrekking. Det var en av de gøyeste innspillingene av hele showet! Jeg det var en utrolig morsom opplevelse og samtalene oss deltagere i mellom var knall morsomme. Det var en innspilling der vi fikk sett, oppleve og lære mye om hvem vi var og hvor du kom i fra. Vi fikk møtt hverandre uten media masken. Vi snakket ærlig og delte erfaringer. Vi fikk også se ?sliten ærlig? som er en side av folk jeg verdsetter mye og som får meg enda til å smile bredt. Når andre blir skremt eller provosert av at folk kaster flasker og banner så står jeg å ventet på mer. Det er ingenting mer fascinerende enn idrettsutøvere som vil mer og som viser engasjement. Det gir meg utrolig motivasjon for å fortsette videre på min reise. Ikke fordi jeg liker å se at folk sliter, men det er noe eget å se utøvere og mennesker som er målrettet. Ja, Vi var en flott gjeng! Og ja, Jeg lo skikkelig godt når jeg så at de hadde fått med seg min forklaring om hvorfor Helene vant øvelsen. Mine instrukser av hvordan man kjører snowboard var ikke så alt for gale hehehe.

 

Dette var en av de øvelsene jeg virkelig ikke hadde noen som helst anelse om jeg ville prestere bra i eller ikke. Det var utrolig vanskelig å si. Etter en lang sesong hadde vekten droppet under 60kg og jeg var ikke sikker på om jeg hadde løftet nok i vekt rommet. Så at det gikk så bra som det gjorde er sykt kult! Jeg er veldig fornøyd og det var en utrolig artig øvelse. Og at det ble så tett mellom oss i toppen gjorde det bare enda mer spennende! Jeg liker dueller, det er det som er idrett! 

 

Det å trekke bilen var litt slik som dette; Det var vanskelig å få fotfeste i begynnelsen. Jeg følte at jeg bare glide og kom virkelig ingen vei. Men når man først begynte å bevege seg så gikk det for fra 0 til 100! Da handlet det bare om å trøkke på og gripe tak i konkurranse instinktet! I ettertid så ser jeg at jeg skulle ha vært enda lavere i starten og lagt der lengre. Det ville ha lønnet seg bedre, men men. Det var tungt, veldig tungt, men jeg liker slike tunge øvelser. Å prestere i slike øvelser er konge. Klar for neste! heheh!



 

 

hits