GJE FAEN

Gje faen!

Ikke akkurat den mest smigrende overskriften du har sett nei, ikke den mest passende jeg har skrevet heller. Den vil gi pepper og himlene øye, men gi meg sjansen til å si hvorfor akkurat de ordene har betydelig mer mening enn et halvt sleskete Bergens utrykk.

Denne fortellingen startet allerede før jeg viste den var begynt. Jeg var 15 år, og løp på Verdensungdomsspelen i Gøteborg. Og jeg stod å hulket og snufset. Under kant av en halv time før hadde jeg bomet i finalen på 80mh og måtte bryte. Jeg var soleklar favoritt og hadde et halvt sekund bedre tid enn jenten som gikk av med seieren. Skuffelsen av stor og nederlaget enormt. Dette var den største konkurransen jeg hadde vært med på så langt i mitt liv. Og nå stod jeg altså å hulket til jeg nesten ikke fikk puste på start streken igjen, denne gang til 300mh. Lysten var begravet som begrepet "6f feet underground". Men dette måtte gjennomføres, så enkelt så vanskelig. Min trener var sjefen og dette var hans dom. Gråtende går jeg ned i blokken og sier mine siste bønner før jeg starteren sier "på deres plasser". I det øyeblikket der stoppet jeg å gråte. I det øyeblikket så ga jeg faen. I det øyeblikket bestemte jeg meg for å bare løpe og aldri stoppe. 43,71 sekunder og en norsk aldersrekord senere står jeg i mål og lurer på hva i all verdens land og rike hadde nettopp skjedd. Det eneste jeg vet er at jeg løp som en galning og var så full i faenskap som aldri før. Det var noen erfaringer rikere, et større ordforråd og en respektert mann senere jeg ga denne holdningen navnet "gje faen". Hvor eller når dette var husker jeg ikke, men det var under et TV intervju med Alexander Dale Oen. One sa disse kloke ord. Mener å tro at det var sagt etter en stor konkurranse eller noe. Gje faen var en del av hans forklaring på hvorfor det hadde gått så bra. Det å bare kunne slippe seg løs, slutte å tenke og analysere, slutte frykte og lytte til den indre stemmen. I stede angripe oppgaven og gjøre det fordi man har lyst. Mange av mine største øyeblikk har Gje faen holding og moral over seg. Den største må være da jeg vant junior VM i 2010. En av mine livs største seiere.

hits