Beste av de beste - Episode 2

Jeg må vel få lov å si at dagens episode var utrolig morsom! TV2 har klippet sammen flott underholding. Jeg satt i kantinen på gymet og lo høyt mens jeg så episoden idag. For oss jenter var det en episode der du fikk sett litt mer av oss enn du ellers får se under mesterskap. 

 

Når dagens episode rullet over norske skjermer ringte jeg tifeldig hjem for å slå av en prat med min mor. Jeg vet ikke helt hvordan dine foreldre er men mine har humor og er ikke redd for å være ærlig. Så det første som møter meg på telefonen er latter som etter følges av "du, du er ikke så flink til å løpe...". Det var også noe om "Er ikke du god i svømming Isabelle, det ser ut som du drukner. Hvor mye sjø svelgte du?" Alt selvsagt sagt med latter og jeg kan høre et stor glis på andre enden. Dette blir etter følgt av at jeg nå også ligger på siste plass. Veldig støttende mamma må jeg si hahaha. Jeg lo vel teknisk sett like mye som hun på telefonen, jeg var jo fult klar over hvor det kom i fra. Og det var jo mildt sagt blitt flimet bra også hahaha!!!

 

Triatlon

Jeg vil gjerne starte denne delen med noen ord til alle som faktisk driver med triatlon; Jeg er ufattelig imponert over at dere trener hver dag for dette og har vilje styrke og motivasjon for å gjennomfør det. Jeg har stor respekt for dere alle. Dette er ingen enkel jobb og det er ingen snarveier. Vi hadde ikke en full triatlon, men for en liten sprinter fra Bergen var det mer enn nok. Ekte triatlon ville nok vært aktiv dødshjelp ? av den kanskje litt mer artige varianten. 

 

Uansett hvordan det så ut så var konkurransen en god blanding av moro og en slitenhet på et helt nytt nivå. Dette kan nok grunnes taktikken jeg hadde i hode var totalt latterlig. Jeg sitter faktisk å ler mens jeg skriver. Så folkens, min taktikk var altså å kline til på svømmingen slik at jeg fikk et forsprang på løpingen. Løping i løs sand er noe av det tyngste du kan løpe i og som sprinter VS utholdenhets utøvere trenger man virkelig all hjelp man kan få! Padling har jeg ikke gjort mye av men jeg satset på at så lenge jeg fant en god rytme ville det gå nok så greit. God rytme = Raskt fra A til B. Fantastisk bra plan ikke sant? Praksis var som sagt aktiv dødshjelp.

Svømming:

Jeg husker ikke i dag hvor langt vi svømte, det jeg derimot husker er hvordan jeg konstant følte jeg holdte på å drukne. Å svømme for deg selv i en bane i et basseng er null stress, det er gøy!  Uten baner i fritt vann svelger derimot man halve sjøen. Så der svømte jeg for harde livet mens jeg svelgte 50% luft og 50% sjø med hvert innpust. Og tilslutt må jeg bare ligge meg på rygg og håpe på at jeg klarer å komme meg til land. Hadde vært lite pinlig å svime av under svømmingen og drukne på Beste av de beste... Jeg skulle virkelig bare å tatt denne biten bestemor rolig og spart alle krefter til løpingen.

Løping:

Når jeg da endelig kom meg på land og fikk på meg skoene gikk de neste 5 minuttene til å prøve å puste / hoste opp sjøen jeg svelgte. Første delen av løpingen var som å være en fisk på land som prøver å puste. Det fungerer ikke så bra det. Siste halv del var en konstant kamp mot tyngdekraften og følelsen av å puste gjennom sugerør. For alle som tenker at det ser så kjekt ut å løpe på stranden ? glem det!! Det føles ut som du løper i Kvitsand, du bare suges ned i sanden. Og som helene sa på stranden "å gjøre det etter å ha svømt livet ut av deg selv og blitt fylt opp med syre er jævlig".

Padling:

Etter å ha overlevd løpingen på et mirakel's vis var det å slenge seg i båten og håpe på at det enda var liv i kroppen. Jeg er ikke sikker, men jeg følte det ikke gikk så halv gale. Tydelig at jeg ikke er en padler, men forhåpentligvis ikke en totalt idiot på sjøen. Bedre styring rett frem. Ikke fult så dyktig til å svinge. Men jeg følte at jeg gjorde en god prestasjon etter alt vondskapen tidligere i konkurransen. Det var mildt sagt deilig å endelig komme i mål. Jeg tror faktisk det må være en av best mål passeringene jeg har hatt. Det var en slik lettelse å endelig få lov å legge seg ned. Ubeskrivelig lettelse.














Konklusjon:

Dette var en annerledes og spennende utfordring, jeg fikk testet grensene men saken er klar: Dette var jævlig tungt! Jeg lå i foster stilling i godt over 10 minutter på stranden før jeg fikk krøpet meg ned til vannkanten og lå der i 10 nye. Det tok en stund før denne kroppen fikk hentet seg inn igjen. Og sånn ca etter 2 timers hosting kom endelig alt sjøvannet ut av systemet. Ellers så håper jeg at dette var bra TV og at det var verd gjennomførelsen!

 

Den andre øvelsen i dagens program var Bueskyting.

 

Bueskyting

Etter å ha sett ?Robin hood? og ?The hungry games? hvor det ser så enkelt ut å skyte med pill og bue ble jeg mildt sagt overrasket når jeg selv fikk en bue i hånden. Om jeg ikke fikk sagt det godt nok på TV så tvilte jeg alvorlig på meg selv der jeg stod.  Jeg er fult klar over at jeg ikke er super sterk i overkroppen, men at jeg skal bli omdøpt til Frøken Svekling Pedersen er for gale?!! Det var seriøst tung og vanskelig å holde den bue både rett og riktig. Noe hele Norske befolkning fikk tydelig se med min ultra uber høye arm som knapt klarer å holde strengen tilbake. Jeg trodde knapt mine egne armer, det har i alle år sett så ?lett? ut. Aldri om jeg kunne ha tenkt meg til at det skulle være så anstrengende å trekke en buen tilbake? Og om det ikke var nok så fikk jeg meg en skikkelig vond og saftig blåveis på innsiden av armen. På grunn av mine styrke ferdigheter og ugunstige vinkler så fikk jeg strengen pisket inn i armen min. Et blåmerket som jeg også var så heldig å ha i 2 uker. Heldigvis så klarte Frøken Svekling Pedersen å treffe blinken tilslutt og få hanket inn noen poeng! Så fullstendig håpløst var det ikke, bare en smule forvirret over situasjonen.













 

hits