hits

Beste av de beste - Episode 6

La oss starter med det litt mer komiske fr den verste velsen skal f sin fortjente oppmerksomhet?

Vel, jeg er ikke alltid komfortable med se meg selv p tv eller video, det kjennes nok s snlt og rart ut. Men en ting er n sikkert se meg padle er flaut! Du finner ikke mye retnings sans ut p det vannet der nei...

Nr jeg ser tilbake p det var det ikke de store forventningene til denne velsen og jeg gjorde akkurat det jeg hpet p. Alt annet enn siste plass ville vre fantastisk! En annen ting som har tatt en del av tankene mine rundt kajakk er hvordan det egentlig s ut. gjre ting man ikke kan vil legge sine spor, og i dette tilfelle var jeg nok s spent p se hvordan trynet mitt endte opp. Med s mye stress og kaving vil ikke trynet mitt komme godt ut av det, s heldig er jeg bare ikke.  Og det er nesten en garanti at jeg vil se nok s rammeskjev ut. Hva det endelige resultatet ble for dere seere vet jeg ikke. Jeg fra min side sitter halv flau og ler av min ukoordinerte-gikk-altfor-mye-teknikk. Det er store bevegelser men lite kraft i riktig retning. Helst alle andre retninger enn rett frem. For ikke snakke om det intense stressede stirret ned i bten. Hadde hvilket som helst menneske hatt det stirret p gaten ville det vrt for unng yekontakt med et medmenneske som de s til de grader ikke nsker treffe #jeg-eksisterer-ikke-blikket.

Lure du p hvordan det fltes ligge seg ned i kajakken etterp? Har du noen gang lpt deg selv ned i kjelleren? Forestill deg den flelsen du har i beina i armene.

 

S har vi kommet til dagens siste velse. Og uten tvil den jvligeste velsen av alle velsene i Beste av de beste. Motbakke sykling. Fytti satans helvete s delagt jeg var etter denne velsen. Totalt smadret. Totalt god natt.  Men la oss starte fra begynnelsen?

 

Jeg har ingenting i mot en utfordring og jeg liker prosesser, men sykle opp den bakken var langt mer enn det. Jeg var forberedt p at dette ville vre vanskelig, men nr jeg s bakken var det nesten game-over allerede der. Der ser ikke s hakkene gale ut p TV men den bakken var lang, lengre enn langt og bratt. Det st p start streken se opp mot ml var som st i mitt eget mareritt av grusomme treninger. Bare n s var det ikke en drm lengre, drm var kommet til virkelighet og jeg har frivillig valgt gjre det? Vel folkens, man kan ikke komme fra Bergen og feige ut s det var bite i det sure eple og gi det man har.

Del 1

100m inn s var det klart ? jeg vil g ned i nivet under kjelleren. Denne velsen er ikke konkurranse mot de andre men kamp for overleve rent jvelskap. For resten av jentene s virket ikke denne velsen ikke like grusom, de andre har drevet litt mer med utholdenhet og syre trening. S den eneste fiskebollen i gruppen er meg, uten tvil.

Del 2

Nr resten av flokken runder frste sving og tar det ca halve evigheten fr jeg nr samme punkt. De andre klatrer i et godt tempo mens mitt synker s drastisk at jeg holder p falle av sykkelen.

Del 3

Vi har kommet til en plass mellom 100-200m opp bakken og frste blgen av kraftig melkesyrer smeller i beina. Lrene min vokser og fles ut som to store hard tmmerstokker. Leggene begynner for alvor stivne til og krampen jeg hadde i leggen tidligere kjennes. Jeg er n ogs kommet til et punkt der ord bruk er satt i gang. Alle banne ord og glosser jeg kan p diverse sprk blir n brukt hyppig. Mange gode lange setninger med ren bannskap og faens oldemor.

Del 4

Et sted litt lengre oppi bakken s smeller det for andre gang. Ogs tredje gang. Syre bare vokser opp over i kroppen og jeg kjenner at kroppen sliter med utfre noe som helst. Fr denne velsen s viste jeg kun om den ene syre smellen, kun opplevd ett slag syre i trynet. Det n f oppleve hvordan det er f syre p syre p syre er mild sagt som smre salt og chili i pent sr. Hvilke glosser som blir sagt under disse forhold er av den verste blanding som Bergenser og Nordlending. #Br-aldri-gjentas.

Del 5

Snn 400m fra ml s smeller det for fjerde gang og hel trynet mitt lammes. Jeg er p dette tidspunktet s oppfylt av syre at jeg tror regel rett deler av hjernen min bare koblet seg av. Det er ikke en klar tanke i hode og jeg fler alt bare svikter. Det at jeg har klart snakke i denne tilstanden er uforstelig. Jeg kan ikke forklare hvordan, det gir absolutt ingen mening. Jeg satt meg ned slo meg selv i lrene s hardt jeg kunne og jeg flte NADA. Ingenting. CERO. Men snakke det det klarer jeg? ?!?!?! Omsider s kom jeg med til ml og det var faen en stor lettelse. Det var 10 ganger s stort som den lettelsen man har nr man endelig kan tisse etter ha ventet p tisse i evigheten og tilbake. Et eller annet sted s m det ha svartnet litt, s sliten har jeg ikke vrt fysisk fr. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det etter triatlon. Jeg hper ikke jeg blir utfordret p noe slik i nrmeste fremtid, men om jeg virkelig m s skal jeg klare gjennomfr dette helvete en gang til.



Endelig ferdig!!!

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar