hits

Blogg

Beste av de beste - Episode 6

La oss starter med det litt mer komiske fr den verste velsen skal f sin fortjente oppmerksomhet?

Vel, jeg er ikke alltid komfortable med se meg selv p tv eller video, det kjennes nok s snlt og rart ut. Men en ting er n sikkert se meg padle er flaut! Du finner ikke mye retnings sans ut p det vannet der nei...

Nr jeg ser tilbake p det var det ikke de store forventningene til denne velsen og jeg gjorde akkurat det jeg hpet p. Alt annet enn siste plass ville vre fantastisk! En annen ting som har tatt en del av tankene mine rundt kajakk er hvordan det egentlig s ut. gjre ting man ikke kan vil legge sine spor, og i dette tilfelle var jeg nok s spent p se hvordan trynet mitt endte opp. Med s mye stress og kaving vil ikke trynet mitt komme godt ut av det, s heldig er jeg bare ikke.  Og det er nesten en garanti at jeg vil se nok s rammeskjev ut. Hva det endelige resultatet ble for dere seere vet jeg ikke. Jeg fra min side sitter halv flau og ler av min ukoordinerte-gikk-altfor-mye-teknikk. Det er store bevegelser men lite kraft i riktig retning. Helst alle andre retninger enn rett frem. For ikke snakke om det intense stressede stirret ned i bten. Hadde hvilket som helst menneske hatt det stirret p gaten ville det vrt for unng yekontakt med et medmenneske som de s til de grader ikke nsker treffe #jeg-eksisterer-ikke-blikket.

Lure du p hvordan det fltes ligge seg ned i kajakken etterp? Har du noen gang lpt deg selv ned i kjelleren? Forestill deg den flelsen du har i beina i armene.

 

S har vi kommet til dagens siste velse. Og uten tvil den jvligeste velsen av alle velsene i Beste av de beste. Motbakke sykling. Fytti satans helvete s delagt jeg var etter denne velsen. Totalt smadret. Totalt god natt.  Men la oss starte fra begynnelsen?

 

Jeg har ingenting i mot en utfordring og jeg liker prosesser, men sykle opp den bakken var langt mer enn det. Jeg var forberedt p at dette ville vre vanskelig, men nr jeg s bakken var det nesten game-over allerede der. Der ser ikke s hakkene gale ut p TV men den bakken var lang, lengre enn langt og bratt. Det st p start streken se opp mot ml var som st i mitt eget mareritt av grusomme treninger. Bare n s var det ikke en drm lengre, drm var kommet til virkelighet og jeg har frivillig valgt gjre det? Vel folkens, man kan ikke komme fra Bergen og feige ut s det var bite i det sure eple og gi det man har.

Del 1

100m inn s var det klart ? jeg vil g ned i nivet under kjelleren. Denne velsen er ikke konkurranse mot de andre men kamp for overleve rent jvelskap. For resten av jentene s virket ikke denne velsen ikke like grusom, de andre har drevet litt mer med utholdenhet og syre trening. S den eneste fiskebollen i gruppen er meg, uten tvil.

Del 2

Nr resten av flokken runder frste sving og tar det ca halve evigheten fr jeg nr samme punkt. De andre klatrer i et godt tempo mens mitt synker s drastisk at jeg holder p falle av sykkelen.

Del 3

Vi har kommet til en plass mellom 100-200m opp bakken og frste blgen av kraftig melkesyrer smeller i beina. Lrene min vokser og fles ut som to store hard tmmerstokker. Leggene begynner for alvor stivne til og krampen jeg hadde i leggen tidligere kjennes. Jeg er n ogs kommet til et punkt der ord bruk er satt i gang. Alle banne ord og glosser jeg kan p diverse sprk blir n brukt hyppig. Mange gode lange setninger med ren bannskap og faens oldemor.

Del 4

Et sted litt lengre oppi bakken s smeller det for andre gang. Ogs tredje gang. Syre bare vokser opp over i kroppen og jeg kjenner at kroppen sliter med utfre noe som helst. Fr denne velsen s viste jeg kun om den ene syre smellen, kun opplevd ett slag syre i trynet. Det n f oppleve hvordan det er f syre p syre p syre er mild sagt som smre salt og chili i pent sr. Hvilke glosser som blir sagt under disse forhold er av den verste blanding som Bergenser og Nordlending. #Br-aldri-gjentas.

Del 5

Snn 400m fra ml s smeller det for fjerde gang og hel trynet mitt lammes. Jeg er p dette tidspunktet s oppfylt av syre at jeg tror regel rett deler av hjernen min bare koblet seg av. Det er ikke en klar tanke i hode og jeg fler alt bare svikter. Det at jeg har klart snakke i denne tilstanden er uforstelig. Jeg kan ikke forklare hvordan, det gir absolutt ingen mening. Jeg satt meg ned slo meg selv i lrene s hardt jeg kunne og jeg flte NADA. Ingenting. CERO. Men snakke det det klarer jeg? ?!?!?! Omsider s kom jeg med til ml og det var faen en stor lettelse. Det var 10 ganger s stort som den lettelsen man har nr man endelig kan tisse etter ha ventet p tisse i evigheten og tilbake. Et eller annet sted s m det ha svartnet litt, s sliten har jeg ikke vrt fysisk fr. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det etter triatlon. Jeg hper ikke jeg blir utfordret p noe slik i nrmeste fremtid, men om jeg virkelig m s skal jeg klare gjennomfr dette helvete en gang til.



Endelig ferdig!!!

 

 

Beste av de beste - Episode 5

Armheng og hindelype

Vel folkens, jeg angrer p at jeg ikke hadde et annet grep. Grepet til Kristin var og er definitivt et bedre grep enn det jeg hadde. Dven s fort jeg glapp. Og det er bitter, det er skikkelig bitter vite at jeg kunne ha hengt mye lengre. Det var ikke styrken som sviktet, men jeg har rett og slett ikke greps styrke. Og den stangen var sleip og glatt. Denne velsen irriterte meg mye og var en kjempe skuffelse. Selv den dag i dag!

 

Dagens andre velse gledet jeg meg til. Jeg har deltatt i hinder konkurranser fr og det er en utfordring jeg syns er kjempe gy. Ikke at jeg har vrt noe super god, men motorikk har hold seg p riktig siden av skalaen nr det gjaldt som mest. Og jeg var skikkelig spent p se om den holdt igjen.

 

Det var en interessant hinder lype. Man kunne vinne like mye som man kunne tape gjennom hele lype. Dette var en lype der ?det er ikke over fr det er over?. Og det fikk vi ogs se. Her hadde alle sine fordeler og ulemper. Alle hadde en styre og en svakhet. Og jeg skal ikke gi bort faktoren flaks og litt lykke ogs hadde sin rolle i spille. Det var teknikk, riktig vinkling og timing prve f en trillebord gjennom en lype i sand. Men kaste dart p en ballong var 10 ganger verre enn noen av oss hadde forestilt oss. Det snudde hele spillet p hode. For min egen del var trillebord helt ok, slet litt. lpe over hindre gikk som ellers greit og under hindre var vel bra. trekke eller lpe med tunge ting i sand er aldri lett, jeg kjente at det tok mye av energi og kruttet i kroppen. Det kunne f litt ?pause? over bom var altfor ndvendig for klare komme seg raskt og feilfritt gjennom bildekkene! Jeg tror flere hadde en liten klump i magen for at vi skulle hekte oss fast og smekke i bakken. Det ville absolutt vrt bra TV og fort en stor YouTube hit. Heldigvis for oss var det ingen denne sesongen, kanskje TV2 er heldig neste sesong!  S kom vi til pub velse N1 ? dart. Vel jeg flte at gikk s bra som det kunne. Pulsen var hy etter lping i ls sand / kvikksand og kroppen dirret. Deilig ikke mtte lpe bort hente piller og deretter var det bare kaste seg i ml. Det ble seier og det var fantastisk! Dette er min frste seier og det var p tide. Med stang ut p flere velser jeg hadde strre forventninger til var det godt endelig f stang inn. Og om det ikke skulle vre stang inn for meg s skal jeg rlig si at Helene hadde fortjent det, det var skikkelig synd se hvor mye dart delagte for henne.



 

Beste av de Beste - Episode 4

Alle bilder i innlegg er tatt av Renault - Tusen takk!

Ballvelse

Ballvelsen ja... Kremt. Nr man deltar i konkurranser s har man vise forventinger og hp fr man setter i gang. Er man konkurranse menneske s er disse ofte litt sterkere, litt hyere og litt mer emosjonelle enn folk flest. Vi vet hva vi kan og hva vi er god for. Og nr man virkelig totalt driter oss ut p noe man faktisk innerst inne fler man er gode p svir det. Og det svidde godt p ballvelsen, det svidde s godt at det luktet grillmat fra Spania til Norge. Det var ikke bare pinlig og flaut, jeg flte skam. S drlig presterte jeg p ballvelsen. Jeg sa det ikke p TV men oppvarmingen var fantastisk, jeg klarte nesten alle ball velsene p frste forsk. Det var en drm. Det var super gy leke litt med ball igjen etter alle disse rene p friidrettsbanen. Det var som vre tilbake p Wang trening etter man var ferdig med egen treningen. Dessverre var oppvarmingen for godt til vre sant. Jeg bsjet p leggen nr det gjaldt og jeg stinket skikkelig. Det vil fra og med i dag aldri bli lett forklare at jeg faktisk har god ball kontroll, eller?

Henrik finpusser p teknikken

 

Biltrekking

Vi gjorde mye gy p innspillingen av Beste av de Beste, men skal jeg velge en av mine favoritter m det vre biltrekking. Det var en av de gyeste innspillingene av hele showet! Jeg det var en utrolig morsom opplevelse og samtalene oss deltagere i mellom var knall morsomme. Det var en innspilling der vi fikk sett, oppleve og lre mye om hvem vi var og hvor du kom i fra. Vi fikk mtt hverandre uten media masken. Vi snakket rlig og delte erfaringer. Vi fikk ogs se ?sliten rlig? som er en side av folk jeg verdsetter mye og som fr meg enda til smile bredt. Nr andre blir skremt eller provosert av at folk kaster flasker og banner s str jeg ventet p mer. Det er ingenting mer fascinerende enn idrettsutvere som vil mer og som viser engasjement. Det gir meg utrolig motivasjon for fortsette videre p min reise. Ikke fordi jeg liker se at folk sliter, men det er noe eget se utvere og mennesker som er mlrettet. Ja, Vi var en flott gjeng! Og ja, Jeg lo skikkelig godt nr jeg s at de hadde ftt med seg min forklaring om hvorfor Helene vant velsen. Mine instrukser av hvordan man kjrer snowboard var ikke s alt for gale hehehe.

 

Dette var en av de velsene jeg virkelig ikke hadde noen som helst anelse om jeg ville prestere bra i eller ikke. Det var utrolig vanskelig si. Etter en lang sesong hadde vekten droppet under 60kg og jeg var ikke sikker p om jeg hadde lftet nok i vekt rommet. S at det gikk s bra som det gjorde er sykt kult! Jeg er veldig fornyd og det var en utrolig artig velse. Og at det ble s tett mellom oss i toppen gjorde det bare enda mer spennende! Jeg liker dueller, det er det som er idrett! 

 

Det trekke bilen var litt slik som dette; Det var vanskelig f fotfeste i begynnelsen. Jeg flte at jeg bare glide og kom virkelig ingen vei. Men nr man frst begynte bevege seg s gikk det for fra 0 til 100! Da handlet det bare om trkke p og gripe tak i konkurranse instinktet! I ettertid s ser jeg at jeg skulle ha vrt enda lavere i starten og lagt der lengre. Det ville ha lnnet seg bedre, men men. Det var tungt, veldig tungt, men jeg liker slike tunge velser. prestere i slike velser er konge. Klar for neste! heheh!



 

 

Beste av de beste - Episode 3

Vi alle kan vel vre enig om at dette ikke var helt min dag nei? Jeg hadde faktisk store forventninger til frste del av dagen men det gikk langt i fra slik som jeg ville. Den sykkel ?sprinten? var ikke helt hva friidrettsutvere kaller en sprint. Altfor langt!! Det der var som en 300m eller 400m for mine bein. Og ingenting passet da bedre enn sjekke hvordan beina klarer en 1000m etterp, p asfalt og brostein. De to verste underlagene i verden. Vel?

 

Sykkel sprint

Nr du er en av verdens beste stater ( ut av blokken alts) men blir knust av Beste av de Beste feltet fler du deg ikke hy i hatten? Dven ogs, jeg ble virkelig parkert. Forskjellen mellom bakkekontakt og trkk i pedaler var strre enn jeg hadde forventet. Jeg aner ikke hvor start dyktighet og kraft forsvant, eller kanskje den er ikke-eksisterende nr jeg er p en sykkel? Uansett hva det mtte vre, jeg fikk det ikke til. Men nr det er sagt, det er en del r kraft ute gr i beina rundt meg ogs! Ikke noe tull og tys i denne grden her nei! Til tross for nederlag var det gy. Jeg elsker stille til start og kjenne p adrenalin og fyring som kommer i kroppen fr start skuddet. Du fler virkelig at du lever. Og det skjer uansett om jeg gjre noe jeg ikke kan eller ikke pleier gjre. Det er overraskende nok like stort nr jeg er ?head to head? mot folk som jeg vanligvis ikke konkurrerer mot som nr jeg er p friidrettsbanen. Er min idrettsutver og har konkurranse instinkt fra verste hylle vil det alltid vre like hy spenning uansett hva haha!

 

 

Gatelp

Sist gang du s meg i et gate lp var jeg 14r gammel og lp Laksevg lpet eller Kvarven opp p i Gravdal omrdet. Det har ogs vre noen staffere rundt om i Bergens omrdet, men da ble jeg som regel gitt en kort etappe. Siden den gang har jeg heller holdt meg til koselige joggeturer eller korte intervaller. Derfor var ekstra kjekt prve denne type konkurranse igjen. Eller ikke... (det er en grunn for at Nike sine t-skjorter med ?running sucks? p har solgt s bra. OG at s si alle sprintere gr med den) Etter ha gtt gjennom lypen fr konkurransen s viste jeg at dette s mrkt ut. Leggene mine var ikke i form og de liker ikke asfalt og brostein. Det er forferdelige underlag for alles legger, kneer og rygger ? Ville faktisk heller ha foretrukket 1000m i skogen! Er nok s forfriskende og gy lpe i skogen, m vel vre eneste lping jeg kanskje liker hahaha. Kanskje neste sesong?

 

Gatelpet gikk dessverre som jeg fryktet -  det ble krampe. Kroppen likte ikke det den gjorde og sa i fra. Krampen var ikke en stor skadelig, men en som bit godt og gjorde livet surt. Lpe turen denne dagen ble dermed ikke noe stor suksess og jeg gjorde heller det som var riktig for fremtiden. Beklager for alle som hadde hpet se meg d opp alle de bakkene. Vil garantert komme flere muligheter senere ;)


- Flelsen av endelig vre ferdig med lping
 

Beste av de beste - Episode 2

Jeg m vel f lov si at dagens episode var utrolig morsom! TV2 har klippet sammen flott underholding. Jeg satt i kantinen p gymet og lo hyt mens jeg s episoden idag. For oss jenter var det en episode der du fikk sett litt mer av oss enn du ellers fr se under mesterskap. 

 

Nr dagens episode rullet over norske skjermer ringte jeg tifeldig hjem for sl av en prat med min mor. Jeg vet ikke helt hvordan dine foreldre er men mine har humor og er ikke redd for vre rlig. S det frste som mter meg p telefonen er latter som etter flges av "du, du er ikke s flink til lpe...". Det var ogs noe om "Er ikke du god i svmming Isabelle, det ser ut som du drukner. Hvor mye sj svelgte du?" Alt selvsagt sagt med latter og jeg kan hre et stor glis p andre enden. Dette blir etter flgt av at jeg n ogs ligger p siste plass. Veldig stttende mamma m jeg si hahaha. Jeg lo vel teknisk sett like mye som hun p telefonen, jeg var jo fult klar over hvor det kom i fra. Og det var jo mildt sagt blitt flimet bra ogs hahaha!!!

 

Triatlon

Jeg vil gjerne starte denne delen med noen ord til alle som faktisk driver med triatlon; Jeg er ufattelig imponert over at dere trener hver dag for dette og har vilje styrke og motivasjon for gjennomfr det. Jeg har stor respekt for dere alle. Dette er ingen enkel jobb og det er ingen snarveier. Vi hadde ikke en full triatlon, men for en liten sprinter fra Bergen var det mer enn nok. Ekte triatlon ville nok vrt aktiv ddshjelp ? av den kanskje litt mer artige varianten. 

 

Uansett hvordan det s ut s var konkurransen en god blanding av moro og en slitenhet p et helt nytt niv. Dette kan nok grunnes taktikken jeg hadde i hode var totalt latterlig. Jeg sitter faktisk ler mens jeg skriver. S folkens, min taktikk var alts kline til p svmmingen slik at jeg fikk et forsprang p lpingen. Lping i ls sand er noe av det tyngste du kan lpe i og som sprinter VS utholdenhets utvere trenger man virkelig all hjelp man kan f! Padling har jeg ikke gjort mye av men jeg satset p at s lenge jeg fant en god rytme ville det g nok s greit. God rytme = Raskt fra A til B. Fantastisk bra plan ikke sant? Praksis var som sagt aktiv ddshjelp.

Svmming:

Jeg husker ikke i dag hvor langt vi svmte, det jeg derimot husker er hvordan jeg konstant flte jeg holdte p drukne. svmme for deg selv i en bane i et basseng er null stress, det er gy!  Uten baner i fritt vann svelger derimot man halve sjen. S der svmte jeg for harde livet mens jeg svelgte 50% luft og 50% sj med hvert innpust. Og tilslutt m jeg bare ligge meg p rygg og hpe p at jeg klarer komme meg til land. Hadde vrt lite pinlig svime av under svmmingen og drukne p Beste av de beste... Jeg skulle virkelig bare tatt denne biten bestemor rolig og spart alle krefter til lpingen.

Lping:

Nr jeg da endelig kom meg p land og fikk p meg skoene gikk de neste 5 minuttene til prve puste / hoste opp sjen jeg svelgte. Frste delen av lpingen var som vre en fisk p land som prver puste. Det fungerer ikke s bra det. Siste halv del var en konstant kamp mot tyngdekraften og flelsen av puste gjennom sugerr. For alle som tenker at det ser s kjekt ut lpe p stranden ? glem det!! Det fles ut som du lper i Kvitsand, du bare suges ned i sanden. Og som helene sa p stranden " gjre det etter ha svmt livet ut av deg selv og blitt fylt opp med syre er jvlig".

Padling:

Etter ha overlevd lpingen p et mirakel's vis var det slenge seg i bten og hpe p at det enda var liv i kroppen. Jeg er ikke sikker, men jeg flte det ikke gikk s halv gale. Tydelig at jeg ikke er en padler, men forhpentligvis ikke en totalt idiot p sjen. Bedre styring rett frem. Ikke fult s dyktig til svinge. Men jeg flte at jeg gjorde en god prestasjon etter alt vondskapen tidligere i konkurransen. Det var mildt sagt deilig endelig komme i ml. Jeg tror faktisk det m vre en av best ml passeringene jeg har hatt. Det var en slik lettelse endelig f lov legge seg ned. Ubeskrivelig lettelse.














Konklusjon:

Dette var en annerledes og spennende utfordring, jeg fikk testet grensene men saken er klar: Dette var jvlig tungt! Jeg l i foster stilling i godt over 10 minutter p stranden fr jeg fikk krpet meg ned til vannkanten og l der i 10 nye. Det tok en stund fr denne kroppen fikk hentet seg inn igjen. Og snn ca etter 2 timers hosting kom endelig alt sjvannet ut av systemet. Ellers s hper jeg at dette var bra TV og at det var verd gjennomfrelsen!

 

Den andre velsen i dagens program var Bueskyting.

 

Bueskyting

Etter ha sett ?Robin hood? og ?The hungry games? hvor det ser s enkelt ut skyte med pill og bue ble jeg mildt sagt overrasket nr jeg selv fikk en bue i hnden. Om jeg ikke fikk sagt det godt nok p TV s tvilte jeg alvorlig p meg selv der jeg stod.  Jeg er fult klar over at jeg ikke er super sterk i overkroppen, men at jeg skal bli omdpt til Frken Svekling Pedersen er for gale?!! Det var serist tung og vanskelig holde den bue bde rett og riktig. Noe hele Norske befolkning fikk tydelig se med min ultra uber hye arm som knapt klarer holde strengen tilbake. Jeg trodde knapt mine egne armer, det har i alle r sett s ?lett? ut. Aldri om jeg kunne ha tenkt meg til at det skulle vre s anstrengende trekke en buen tilbake? Og om det ikke var nok s fikk jeg meg en skikkelig vond og saftig blveis p innsiden av armen. P grunn av mine styrke ferdigheter og ugunstige vinkler s fikk jeg strengen pisket inn i armen min. Et blmerket som jeg ogs var s heldig ha i 2 uker. Heldigvis s klarte Frken Svekling Pedersen treffe blinken tilslutt og f hanket inn noen poeng! S fullstendig hplst var det ikke, bare en smule forvirret over situasjonen.













 

Beste av de Beste - Episode 1

Da har endelig sesong 6 av Beste av de Beste startet!! Jeg har gledet meg en stund til kunne dele dette med dere, det var en utrolig gy opplevelse. Var p innspilling med en fantastisk gjeng med unge frekke flotte utvere med like sterkt konkurranse instinkt som evnen til spre glede. Utrolig gode mennesker. Jeg er s ufattelig glad jeg takket ja, det var en opplevelse jeg ikke ville vrt foruten!

 

S n har frste episode vrt p luften og jeg hper dere koste dere foran TV skjermen. Jeg har selv ikke sett det ferdige resultatet av klipping s dette er nesten like spennende for meg som for dere haha. Etter hver episode vil jeg skrive kort om hvordan jeg flte det gikk og hvis dere er heldig kommer det kanskje litt ekstra om hva som skjedde p settet den dagen?

 

For jentenes del er frste episode av vr morgen bad og testen av kvinner bak rattet. Og dette var min opplevelse av det

 

Dykking

Jeg har alltid forbundet dykking med enten jobb eller utforsking, s det at vi n var blitt utfordret i hukommelse + dykking var en ny vri. Jeg har vrt flink med husk og hukommelse fra jeg var liten men kaldt vann har aldri vrt en venn. Det ble jo selvsagt omdiskutert hva som er kaldt vann ? Jeg som er super fryse pinne og blir stadig spurt hvordan jeg kan komme fra kalde Norge mener det var kaldt haha. Poenget mitt er - det bli vanskeligere tenke klart i kaldt vann s jeg fikk virkelig satt hukommelse og stress faktor prve.

 

Jeg hadde sett at man hadde denne velsen i sesongen 5 og viste det var en sjanse vi kanskje ogs fikk den. S jeg satte meg ned prvde finne ut hvordan jeg kunne lse oppgaven p best mulig mte. Etter et lite sk p nettet var farger, bokstaver eller form viktige huske regler. Man kunne ogs prve forestille seg et hus der du plassere de forskjellige tingene i rom som du forbandt med ord / gjenstanden du skulle huske. Det var ikke fr stoppeklokken startet at hode gikk automatisk for farger. Utrolig interessant opplevelse at instinktet og kropp tok kontroll p en slik mte. Frste gang jeg tok hode under vann og skulle lete etter gjenstandene var utrolig rart, for et sekund der var hode fullstendig blankt. Nada, null, niks, ingenting. Litt slik jeg flte meg under sist eksamen. Fr hode plutselig skrudde seg fult p igjen. OG takk og lov for det! En annen ting jeg ikke tenkte over under konkurransen, men ble fortalt etterp var at jeg var smart brukte veggen for f fart. Hvor godt betalt jeg ble av det aner jeg ikke, jeg satser p noe hehe. Og om jeg bare hadde husket siste tingen s hadde det vrt fult hus! Sren heller! Men jeg digget velsen og den var til tross for det kalde vannet ogs kjekk gjennomfre. Veldig glad vi hadde den velsen i programmet.

 

Gokart



 

Jeg vil anta ut i fra omgivelsene og spennings nivet at dette var en av de velsene som ble likt best. Folk var giret og det var mye latter og litt sleng kommentarer oss i mellom. Akkurat slik det skal vre og en flott oppladning til en konkurranse.

 

Jeg vet ikke hva det egentlig er si om denne velsen, bildene snakker egentlig mer enn nok for seg selv (jeg hper virkelig ikke jeg ser ut som en gal sjfr! i dette tilfelle er det bedre bli sett p som bestemor). Det jeg kan si er at det ikke er trygt sette 5-10 toppidrettsutvere ut p en Gokart bane og deretter konkurrere om en pris, det m bare bli trbbel hahahaha. P en god mte selvsagt. Flere fikk ?killer instinktet? og selvsagt et litt hissig og full i faen humr kom ogs til overflaten. Det er noe med det fart og spenning som bringer det frem.

 

For min egen prestasjon s er det ikke mer si enn Gokart er vel ikke helt min greie? Det burde vel det ikke vre det?

 

Bilder: Nhi Ngoc Nguyen / Renault

Welcome to the U.S

I don?t normally blog in English, but since I have followers from all over the world I will give it a try. Even though now and then you will see my magical dyslexia mistakes, so please be kind. I can handle a good laugh, I do it everyday and heard it is pretty good for you. Thank you.
Just another day at the track...


It now past two weeks since I came over the sea to join Altis. It been two amazing weeks, and I cant wait as the days go by to continue this journey. I have joined a team where I can see my self in a lot of the other athletes. Some are where I have been, some are standing in the same shoes as me and some has grown ever more. Here are athletes that I have much to learn from and here is athletes that gives me a smile everyday at the track. I like that we all are here positive, ready for work, and together become stronger. Together be better. The normally ?hi, how are you doing?? where almost nobody care what you answer, here they care. They ask because they really want to know and if they can do something to help they are more than willing to do that. Even thought you might be completely new. I haven?t had it like this before, not in this kindness way.

On training it hasn?t been one day that hasn?t be loud laughs in between all the serious work. Jokes and good comments are sometimes flying all over the place in the very nice summer weather. Sometimes it might be the coaches that has the best one or the most memorable one. For me that have been having problems with motivation earlier this year, I couldn?t be more happy to have this to wake up to every morning. This is awesome! The staff of treatment people, athletic trainers, that are a part of Team Altis is amazing. Many warm big hearts. The safe feeling of having them on the track when I?m training is pretty good, even thought I might not use them. I just feel more calm knowing that I?m in good hands no matter what.

I haven?t started to run hurdle again yet, but we started we drills today. And I can really feel it. And I will most defiantly feel it even more tomorrow haha. So far we have been working on details with my feet and hips, and prepareing the body to soon start running fast again. It has been interesting to learn so much new stuff and knowledge, and also actually go out there and do it too! They are good to lead us, guide us and make us feel safe. Safe to dare, to try, fail and learn. A good heart and some good words is underestimated, the training and the sport is hard enough sometimes. We have been talking about how the best way to make me better is and we both had kind of the same answer. Combination of toughness and kindness. Trust and faith. For athletes like me it can make the different between 13.30 and 12.86 in the 100m hurdles. I?m looking forward what this year can do with both my body and my mind.
- Bella

Valg. Og jeg velger nytt.




Jeg var 12 r frste gang jeg gjorde et valg for livet. Andre gang var jeg 16 r. Tredje gang var jeg 18. Fjerde gang 21. Og femte gang gjorde jeg for noen uker siden.

Alle valgene har hatt stor betydning for meg - og alle har gjort store endringer med meg. Det femte valget kan kanskje bli mitt livs mest spennende. Det er i alle fall det valget som er lengst vekke fra min skalte komfortsone.

Helt siden jeg var liten har jeg ofte gtt mine egne veier. Enten fordi jeg rett og slett ikke forstod eller skjnte sosiale normer i ung alder, eller fordi jeg har bare gjort det som har vrt naturlig for meg. Ettersom man blir eldre blir det vanskeligere ta disse valgene, vi tenker mer og mer konsekvenser og ettervirkninger av vre valg. Store valg er ofte de ekleste. Og min femte livsbeslutning var nok den skumleste av dem alle. Enda skumlere blir det nr jeg synest nye begynnelser er dritt skummelt av og til.

I oktober pakker jeg alt jeg eier og flytter. Denne gangen er det ikke bare rett over fjellene. N skal jeg over sjen og enda litt til. I oktober flytter jeg nemlig til Phoenix, Arizona i USA.

Jeg gjorde dette valget etter innendrs-EM i Praha. Etter et 6 rs langt samarbeid med min trener Trond Knaplund, flte jeg at det var riktig g en ny vei. Vi har vrt et flott team i mange r, og han har vrt en av mine strste og kanskje den viktigeste stttespilleren min. Bde i medgang og i motgang. Det var ogs viktig for meg ta dette valget for videre motivasjon og inspirasjon, og fordi jeg trenger et nytt treningsmilj for f dette til.

Dream Team

Vi var DreamTeam gjennom min junior-karriere der vi tok 5 medaljer sammen, norsk junior rekord, U18 europeisk rekord. Ja, jeg skrev meg inn p All-time listen, var mestvinnende junior i Norge og reise verden rundt p minnerike turer. Trond skal ha mye re for at jeg klarte gjre det s godt som junior som jeg gjorde. Vi har gjort mye arbeid sammen, og vi har ndd s langt som vi kan sammen p dette tidspunktet. Og n er tiden var inne for f nytt input.

N fler jeg at jeg trenger et nytt hode og nye yne for min videre utvikling, en person og en trener som kan bringe noe nytt p bordet. Og jeg fler at jeg har valgt det n. Det betyr selvsagt ikke at Trond ikke lengre har det som skal til, han er desidert en av de mest kunnskapsrike og beste friidrettstrenerne, men jeg trenger noe nytt.

Andreas Behm and Dustin Imdieke

Min nye hovedtrener heter Andreas Behm. Ikke av de eldste generasjoners trenere, men likevel er det en mann med en lang liste godt arbeid. 7 ganger NCAA utendrs vinner som assistent trener for Texas A&M. Har vrt med i de Olympiske leken i London og tre VM (2009,2011,2013) som personlig trener. Andreas ble kret til USAs OL-Track Coach of the Year av USOC i 2012. (Den olympiske komiteen i Amerika kret Andreas til rets OL trener i 2012) Og det ikke uten grunn, dette var ret en av utverne hans tok en av de

mest prestisjefylte verdens rekordene. Det var ret Aries Merritt tok verdens rekorden p 110mh.

Dustin Imdike er hans tette samarbeids partner. Dustin har jobbet som trener ved Paradise Valley community college siden 2008 og vrt hoved trener siden 2013. Det har blitt satt 9 skole rekorder og 32 utvere har kvalifisert seg til NJCAA siden han begynte. Han har en IAAF Level 5 og USATF Level 3 (utdannelse) sertifiserthopptrener. (Certified Jumps Coach.) Begge jobber ogs i WAC, World Athletics Center. Og det er det som vil bli min nye base og team.

Andreas Behm


Dustin Imdieke

Jeg traff Andreas og Dustin for frste gang under mitt opphold p 3 uker i Phoenix. Det trene sammen med han, Dustin og resten av teamet var en fin opplevelse. Liker holdningen, etikken og verdiene deres. Etter treningsopplevelsen med dem, var det ikke lenger et sprsml om jeg ville komme tilbake. Dette var en plass for meg bde som menneske og som utver. Denne plassen har jeg tro p kan gjre meg mye godt. Og jeg gleder meg til sette meg p flyet til Phoenix igjen.

Gjennom sommeren blir det oppflging via treningsprogram, video og samtaler enten via email eller telefon. Gr alt bra denne sommeren, kan det hende at Dustin kommer over i lpet av sesongen og/eller blir med til VM i Beijing.

Valget mtte bli tatt n. Det er kanskje ikke helt optimalt ha en trener s langt borte i forhold til sesong, men siden jeg fler jeg trenger noe nytt kan dette vre det avgjrende, i forhold til en God eller Drlig sesong. Jeg har stor tro det kan bli bra, og ser positivt fremover.

En annerledes hst

Vi er kommet i Januar og det er snart tid for innendrs sesong i friidrett. Det er mindre enn 2 uker til min sesongstart, som ogs vil vre mitt frste lp innendrs p to r pga skader. Med denne anledningen tenker jeg skrive litt hvordan hsten har vrt. Det har vrt en lang hst, en tung hst, en hard hst og en annerledes hst. Hsten 2014 visste jeg at kom bli annerledes. Det er hsten jeg setter meg tilbake p skolebenken etter 3 rs avbrekk. Som absolutt er en fin omveltning fra hva jeg har vrt vant med. Det har ogs vrt en hst med en motivasjon jeg aldri fr har hatt, aldri fr har den vrt bedre eller strre, men aldri fr har den vrt med sr og frustrerende heller. Jeg vet ikke hvor normalt det er at motivasjonen til et menneske er kreft.

Jeg skal rlig innrmme at sette seg tilbake p skolebenken etter s langt avbrekk var rimelig kjipt. Og mildt sagt big pain in the ass. Heldigvis tok det meg ikke lang tid fr den holdningen snudde og jeg fort fikk flelsen av elsk. Det var faktisk herlig kunne gjre noe annet, lre noe nytt og ikke minst nyttig. P Blinderen Uio har jeg ogs ftt nytt nettverk fylt med herlige mennesker, og en underholdnings base jeg digger. Det er stedet som skaper et godt smil om munnen. Det kunne komme til et sted der jeg vet jeg kan g fra med ny kunnskap og noe jeg senere ogs kan og vil f bruke av. Og ikke minst, det har vrt godt kunne f tankene helt bort fra idrett. At det ikke bare blir idrett, idrett, idrett 24/7. Jeg skal ikke nekte p at det er magisk vre fulltids utver, men jeg blir galen i hode. Jeg m gjre noe annet ogs! Og det anbefaler jeg til alle andre ogs. Ha en deltids jobb eller ta et studie p deltid!

Etter berg og dalbane sesongen 2014 der ikke en eneste ting gikk etter planen var det kun en tanke i hode, trening! Sulten p begynne trene til neste rs ml og mesterskaper hadde aldri vrt strre. Og jeg begynte tidlig. Allerede i midten av september begynte jeg med grunntreningen og gjre meg klar til skikkelig hard og tung trenings hst. Frste hsten i min idrettkarriere har jeg greid gjennomfr alt p drmmeprogrammet. Dette er min frste hst der jeg har vrt skadefri, ingen sykdom og har at muligheten til pushe kroppen til nye hyder. Endelig har jeg var rystet og sterk nok til kunne gjre noen virkelige gode treningskter i vekt rommet, og noen harde lps kter uten smerte eller hemninger. Uten at kroppen har blitt totalt nedbrutt i etterkant. Ser kanskje ikke helt snn ut n, men til sommeren vil det syns. Jeg trenger enda noen mneder med god trening fr resultatet virkelig vil vises. Men nr det kommer til gjennomfrelsen av denne hsten s har den ikke vrt enkel. Selv om jeg ikke har sagt det eller ytret det s har det vrt en tung hst p noen ting. Denne hsten har flere mennesker som jeg har brydd meg om ftt diagnosen kreft. De kom alle p rullende trillebnd. En av dem var min ?bestemor?. Hun var hele min gamle klubbs bestemor. Hun tok dessverre sitt ndedrag uken fr Europa mesterskapet i Zurich. En annen har vrt som en storebror for meg (jeg har aldri sagt det til han, han har bare helt naturlig ftt den ?rollen? ut i fra hvem han er. Han er en av mange jeg har gitt en slik ?rolle? til; bror, sster, fillemor og stefar nettopp for sine fine kvaliteter). Det er ogs forferdelig oppleve at noen fr diagnosen og er ikke en gang flyt 24 r. Alle de rammede er/har vrt fantastiske personer og utver som virkelig ikke har fortjent lide s vondt. Og det har knust mitt hjerte. Det har vrt en hjertesorg. Det er lenge siden jeg mistet tellingen p dager og kvelder der trer har trillet ned mitt kinn i stillhet. Noen dager har virkelig vrt mrke og det trekke pusten har vrt veldig tungt. Det se seg selv i speilet, eller noe s enkelt som kle p seg har vrt en utfordring. P en eller annen mte har virkeligheten truffet meg i disse yeblikkene. Det er da jeg har kjent p det vi alle vet men s f vger tenke over. Vi alle har blitt gitt en tid her p jorden, men nr den tiden renner ut vet vi ikke. Vi vet ikke om morgendagen vil komme. Vi vet ikke nr det er vr tid, vi vet ikke hva som ville vre vr siste handling, vre siste ord. Det hres ganske litt rart at jeg som ikke er rammet fler det slik, det er jo ikke jeg som kjemper for mitt eget liv. Nei, det stemmer. Jeg vil aldri helt kunne forst eller forklare hvordan det er kjempe for sitt liv p den mten, jeg er ikke den store lideren i det hele tatt. Det jeg er, er en person som m st p side linje og se p at en kjr person av meg kjemper. Jeg har ftt frste rad billetten p se noen jeg bryr meg om lide og det ikke er ingenting jeg kan gjre. Det er ingenting jeg kan gjr for f dem til slutte lide, eller hjelpe dem til overleve. Jeg viste ikke det fantes et slikt niv av flelsene hjelpels og ubrukelig. Enda verre blir det nr personen m p cellegift. Jeg vet fra tidligere erfaring med to klasse kamerater at nr den prosessen starter blir ikke livet det samme lengre. Nr den prosessen starter vil overlevelses mekanismene hos de aller fleste mennesker sl inn. Og en av dem er at alle flelser blir sltt av og man lukker seg inn. 99% av menneskene som den personen har rundt seg vil ikke verken n eller i fremtiden f vite hva hun/han gikk gjennom. Hva de virkelig tenkte og flte nr de stor i deres verste mareritt. Det bde vite og ikke vite hva det innebrer ha ftt ?golden ticket to hell? er grusomt. Begge spiser deg opp fra innsiden og gir deg ?hull? som er vanskelig fylle igjen. Selv om du vet at personen vil med stor sannsynlighet overleve og bli frisk. Prosessen er like hjerte knusende.

S du lurer vil intenst p hvordan i svarte natten kan dette motivere? Jeg trodde du hadde skjnt at jeg ikke er som alle andre. Og noe jeg antageligvis ogs aldri kommer til bli heller. Det er noe som skjer med meg nr verden viser meg sine mrke sider og klemmer meg sadistisk og ndelst. For meg s er det i slike tider at jeg virkelig vkner til live, det er i slik tider jeg jobber hardere, mer og er enda mer bevist p/mot hva jeg vil og trenger. Livet viser meg strre perspektiv og gjr til at jeg finner en indre styrke jeg aldri vil helt kunne forklare hvor kommer fra. I hst ble jeg igjen belrt og opplyst at livet er kort, og at det kun tar ett sekund snu livet p hode. P den en siden skremte det livet ut av meg, p den andre siden motiverte det meg som aldri fr. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til vre her p denne jorden, og nr tiden kommer for at jeg tar mitt siste ndedrag vil jeg ikke angrer p noe. Jeg vil kunne si farvel med at jeg gjorde det jeg virkelig nsket og drmte om. Og vite med sikkerhet at det jeg gjennomfrte, s gjorde jeg alt jeg kunne av alt jeg er for f det til. S hver eneste trening i hst har jeg gitt alt, med all den kraften denne kroppen har i hver eneste bevegelse. Hver detalje jeg har gjort har jeg prvd gjre s perfekt som overhode mulig. Min bevissthet p mine valg og gjennomfringer har vrt p et ekstremt niv. Jeg har gitt mitt alt. For lidenskapen for friidrett er noe som brenner langt inni fra. Lysten p se hva jeg kan klare, hva jeg kan oppn, hva jeg en dag kan vre er like stor som universet. Uendelig. Idrett er brutal nr nedturen oppstr, men verdens mest nydelige utsikt nr man lykkes. Friskere enn lukten av havet og mykere en silke mot bar hud, deiligere enn soloppgang og mer spektakulr enn solnedgangen. Og vei for igjen oppleve at jeg lykkes og for personlig suksess er verd kjempe for.

Nr alt det er sagt, s har ogs trening den hsten var en utrolig god terapi for sinnet. Det har lettet et ungt pike hjerte for smerte, frustrasjon og sinne. Jeg har ftt bearbeidet mye flelser ved plassere alle disse flelsene ut i spill og utagere dem i hardt arbeid. Sl tilbake og mot dem med omvende det negative til noe positivt p trening. Bruke den energien jeg har p noe, og det p noe som kan gjre meg sterkere p alle mter. Men som alle andre er jeg kun et menneske. Jeg har mtte ta dype pust i bakken og gi meg selv tid for innhente meg igjen. Ikke vre for stygg mot meg selv, ikke presse meg for mye og langt. Vi alle vil fly, men ikke la det vrt fordi man har falt utenfor stupet.

Toppidrett - For sara og alle andre

Jeg skriver dette innlegget p grunn av, og til, min kusine Sara.

Hun har n hatt sin livs reise. For noen dager siden kom hun hjem fra LA i USA, der hun reiste helt alene i rullestol. For min del er det helt absurd og ekstremt farlig. Etter ha reist verden rundt siden jeg har vrt 16, har jeg selv kjent p kroppen at det er ikke bare bare vre turist. Verden er fylt med milioner av mennesker, av alle slag og holdninger. God og onde. S jeg skal rlig si at min far fortalte meg hun var i USA reiste hrene seg p ryggen. vre p andre siden av verden alene, i rullestol, er noe jeg helst ikke vil oppleve igjen.

Grunnen til reisen hennes var fordi hun trengte pause, ta et pust i bakken, se livet fra en annen siden. Javel, den er grei. Hun er 19, snart 20, og har det jeg selv klasser "vokse-opp-krisen", inkludert toppidrettslivet har viste alle sine sider. Og det er derfor jeg skriver dette innlegget, siden hun absolutt nekter snakke med meg, er dette den eneste vei jeg fr sagt noe som helt til henne.

Det vre toppidrettsutver eller idrettsutver p hyt niv er ikke enkelt. Det er faktisk ganske tung og hard. Det er vanskelige valg, den bde gir og tar muligheter, det er prioriteringer som gjr livet bde surt og vanskelig forst. Det er ikke bare noen man gjr, det er en livsstil. Det blir hele livet vrt. Jeg har selv bestemt meg for vie mine neste r til idretten og alt det vil med bringe. Mitt syn p toppidrett er kanskje et ganske stengt et, men ogs et mer avslappet enn mange. Jeg ble kastet inni det nr jeg var 16 og mtte lre vre voksen fra den stund. Dette har selvsagt tatt sine r forst, og lre den forskjellige sider. (Det er denne delen min kusine ikke ser, og derfor ikke vil snakke med meg).

Hverdagen min, vr, er noe som blir fort og er rutine fra A-. Det er st opp tidlig. Lage en sunn stor frokost, ta de kosttilskudd som trenges (vi trenger ekstra vitaminer og mineraler siden vi presser kroppen s mye). Fr det er stelle seg og kle p oss treningsty. Det er pakke begge lpe ut dren for vre tidsnok for arbeid. Nr du er p arbeid og skal gjennomfre det som er dagens plan handler det ikke bare om vre tilstede fysisk. Det klarer alle. Det handler om vre tilstede psykisk og emosjonelt ogs. Hele du skal yte ditt beste eller bedre. Hver eneste lille detalje har noe si, for det kommer et resultat, konsekvens og etterlp av dem. Og man skal vre skarp nok til kunne bde se, fle og diskutere p hyniv hva som skjer og hvorfor. Man skal vre klar for kunne angripe og endre p frste forsk hvis noe er galt. Desto mindre du liker kten, desto tffere er det. Fra mitt st sted er dette noe jeg virkelig m jobbe med tidlig p morningen eller p s kalte drlige dager. Da er det vrient og hardt. Det er flere ganger jeg vet at jeg gjr feil eller ikke er nok i stand til gjre det. Frustrerende uten like. Forbanna og gretten. Men det er da man m ta seg selv i nakken, gi seg selv den retoriske talen som mtte trenges faen meg bare gjre det. Gang p gang, om og om igjen. Til det blir enklere og enklere, og tilslutt en mindre kamp for tilvrelsen. Og det handler jo ogs om respekten for de som er rundt deg, de som sttter og hjelper deg n mlene dine. De fortjener at man er den beste varianten av seg selv med all den tiden de setter ned p dine veine. Etter dette brer det enten rett i dusjen eller til behandling. For min del er det behandling 2-4 ganger i uken. S ofte er det pakke sakene reise til behandling. Sitte p t-bane eller trikk prve f i seg noe mat uten sle over hele omrdet p grunn av stopp og mennesker som gr av og p. Endelig ankommet behandling. Og for alle som n tror at dette er deilig tar rimelig feil. Til tider er det s motbydelig vondt og jvlig at jeg skriver de diverse glosser som ingen ung pike burde kunne tale. Det er p grensen av hva man tler av psykisk smerte. Selvsagt det er andre ganger man kun trenger en liten justering og litt "kos" for at man skal kunne gjennomfre treningen ogs. Hres helt ok ut? Joda er vel kanskje det, skal si meg enig i det. Men nr man belaster og pvirker hjernen s mye over tid og deretter pvirker og presser kroppen i den grad vi gr fr vi en "utladning. S jeg m ofte hjem og ta en lur eller bare slappe av for 1-2 timer. Jeg er ferdig. Dagens frste krutt er brukt opp. Deretter er det lage seg noe ny energi og komme seg igang igjen. For min del vil halv parten av gangene vre skole eller en nye trening kt. Sitte seg ned p nytt ha en hyt fokus og intens konsentrasjon er ikke alltid lett. Jeg ville selvsagt heller sett en film, serien suits eller hengt med venner, det frister jo betraktelig mer. Men jeg vil og skal ha en utdannelse, i tillegg til at det gir meg noe lre noe nytt. Hvis det er en ny trening s skal jo hjernen igjen innstilles for ny belastning med stress. Igjen skal jeg inn i en prosess med riktige holdninger og tyne ut kroppen til grensen. Etter den time eller 2,5t med trening er det ta vare p kroppen, pleie den og fre den slik det kan begynne restutiere seg p innsiden ogs. Som regel er klokken p dette tidspunktet begynt helle p kveld og det er lite igjen ty til. Og i noen tilfeller s er man s trtt og dv at man faktisk ikke orker. Man tar turen kanskje rett hjem og blir liggende som en d fisk p sofaen. Fr man pusser tennen og legger seg. Dag inn dag ut. Rutine.

S kommer valg og prioritering. Man m til enhver tid setter trening og idrett som hyeste prioritet. Prio Nr1. S hva end som skjer s skal minst mulig av det vi gjr ellers utenfor ha pvirkning p neste trenings ytelse. S konserter, sene kvelder eller spiller billiard i times vis lite anbefalt. S for alle som ha passert 18 og liker kunne hygge seg en og annen gang i helgene m ofte, og veldig veldig mange ganger si nei. Nei, beklager jeg kan ikke. (Nei har og er blitt favoritt ord. Var vel derfor jeg ble stemplet nerd p p Wang. Ble tilslutt aldri invitert p fest eller noe...). Man br heller ikke sitte timer p kollektiv trafikk eller i bil siden det dvnerhenn muskulaturen. Og vi blir sliten av reise. Det ta seg en l eller et glass vin under en middag eller kose kveld med venner er en sjeldenhet. Br helst kun skjer i noe svrt f perioder. Junk food som vi alle er s glad i gir jo bare drlig hud, lite energi og s og si ingen nring. En oppladning en hver trening ber oss om unng. For noen er det diet og klare mltider 24/7, men jeg har heldigvis et litt mer normalt kosthold. Og svn er den beste restutisjon metoden. S helst 8t p natten 1-2 p dagen. Det er det hverdagslige.

S kommer de to store, reisingen og familie/venner. Jeg er ikke av de mest reisende s langt siden jeg har en nok s bra base her i Oslo, men nr det frst reises p leir er det over lengre perioder. Den lengste har vrt p 6 uker. Og gjennom begge konkurranse sesongene bor jeg ofte i kofferten. Idrett tar tid. Bde bli god og veien til bli god. Vi reiser flere tidssoner og til plasser der digital kommunikasjon er en utfordring. Jeg elsker reise og oppleve. Det f se noe nytt, lre om nye kulturer og tradisjoner er noe jeg lever for. Jeg storkoser meg ute p tur, selv om det er et blod slit. Men hvem har lov klage nr de er i USA eller i sr-Afrika i godt over 30 varme grader? Ingen. Livet er vakkert, omringet av motiverende og inspirerende mennesker i omgivelser av fantastisk natur. Men p andre siden blir det ikke nok tid til familie og venner. Det blir aldri nok tid. Og det blir aldri nok tid s lenge jeg er aktiv p topp niv. Jeg fler at jeg aldri fr snakket eller stilt nok opp for dem, jeg er som regel alltid p etterskudd. Vi har snakker om det, om mine flelser og deres, og de er forstelsesfulle. S at de fremdeles er der for meg er jeg evig takknemlig for. For det handler heller mer om vre der nr kan, og faktisk vite forskjellen p hre og lytte. Men nr det er sagt s er det en liten sorg vre s mye "alene" og ikke har de beste rundt seg, de som bringer ute det beste i deg. Savnet etter vre "hjemme" er der i ny og ne. Og som min kjre Sara stilte sprsml med, hva med kjreste og mann? Jo, det er en utfordring. Det finne noen som tler st litt p sidelinjen og vet at tid er noe som ikke kommer i pose og sekk er en sjeldenhet. De finnes, men ofte fra et sted langt borte.

vre toppidrettsutver er og blir ikke enkelt, det vil aldri bli lett Sara. Det er derfor det ikke er for alle. Jeg har selv stilt meg sprsmlet, mange ganger, om det er verd fortsette. Og svaret er JA. Det gir mer glede enn det tar. Og til tross for utfordringene og nedturene er jeg mer enn villig til prve til jeg ikke klarer mer. Idrett fr man kun en gang, og en slik lidenskap br gripes godt om s lenge man fr lov. Det normale livet kommer fr eller siden. Jeg hper dette innlegget gir deg noe Sara, at innimellom alt s er jeg mer forstelsesfull enn du tror.

Team

Som utver str man ofte alene p toppen, og det stemmer. Det er ikke alle mennesker som forstr hva det innebrer. vre toppidrettsutver er ikke bare en jobbe, det er en livstil. Det er viktige prioriteringer og valg som man m ta daglig, noen vanskligere enn andre, hvis man har lyst n de store hydene.

MEN nr det er sagt er det ogs et team rundt utveren. Det er hoved trener, spesialist innen forskjellinge musklegrupper, klubb, landslag, behandlere, mental trenere, psykolog hvis det er nsker, management og sponsorer. De hjelper alle for bygge og forbrede en utver best mulig slik at de kan nd mlene sine. For meg har det vrt noen som har vrt i teamet mitt siden jeg startet friidrett, andre er nye fra hsten 2013, men alle har hjelpt meg for bli bedre enn jeg var i gr. Uten dem hadde jeg ikke vrt der jeg er i dag. Den gir meg sttten og tryggheten jeg trenger for kunne prestere, og holde meg skadefri.

Og p veien til store hyder s flger ogs antidoping og WADA med, noe jeg synest er veldig bra. #renidrett det er viktig. Og jeg hper de blir enda flinkere med tiden ogs slik at vi kanskje kan f 100% ren og fair game!

Nr det kommer til behandlere som jeg ser p ukelig basis s er det kjekt at de har litt humor. At inni mellom all fysisk og psykisk smerter de pfrer er det greit at de kan gi meg en god latter. Uten den ville det vrt uholdelig ligge p benken i 1 1/2 time. Det hadde vrt dden for meg?

Mitt managerment og sponsorbyr. Utrolig god jobb av dem begge, slik at jeg kan konsentrere meg p min viktigeste jobb, trening.

Takk teampedersen!

Suksess

Det er ingen oppskrift p suksess. Det er hardt arbeid, disiplin, vilje og et sterkt indre nske om f det til. Hver eneste dag str man opp og leve for vre en bedre utgave av oss selv enn i gr. Mle er vre morgendagens helt og den versjonen av deg selv som du drmmer om vre. Veien dit er ingen strak vei. Det er en landevei med humper, omkjringer, blindveier og en god posjon med tlmodighet.

Jeg ble spurt en gang hva den beste flelsen i verden var, og jeg ble bedt om svare omigjen fordi det var ikke et passende svar. Som tillegg informasjon ble dette sprsml selvsagt spurt rett etter jeg vant U18VM gullet som 17 ring. Hva mitt frst svar var? Mitt frste svar var s enkelt som, "verdens beste flelse er endelig f lov kunne tisse etter ha hold deg i det uendelige". Det stod en meget forvirret person med pen og papir foran meg som ikke fant et eneste ord de frste 10 sekundene etter min uttalese. Mitt poeng? Det er ikke selve flelsen av vinne som er verdens beste flelse slik som denne person ville ha meg til si. Og det vil det heller aldri bli. Det er veien til akkuratt det yeblikket som er det beste. Alle de timene, dagene, ukene og mnende med mentalt, emosjonelt og fysisk arbeid som smaker godt. For de var s verd det, de var s innmari verd det!

Det neste sprsmlet denne personen spurte meg var - Hva fler du fr start? Hva er den beste flelsen fr start? Dette var da rart, hva slaks sprsml er dette? Det var da et underlig et. Nei, det er en meget meget bra sprsml, jeg forstod det bare ikke den gangen.

Alle flelser vi har kan gi oss styrke kunne f det til. Flelser kan i noen tilfeller vre det siste lille som gjre at du virkelig gjr jobben til perfeksjonisme. OG jeg har bruke hele registere. Frustrasjon. Nederlag. Sorg. Likegyldighet. Glede. Lettelse. Sult. Sinne. Vilje. Gje faen. Uovervinnelig. Og sikker mange flere. Med alle har jeg ftt gode prestasjoner med. Noen har jeg vunnet medaljer med og store triumper. Men den beste av de alle er den vi alle tar som en selvflge.

Lykke. vre lykkelig.

Jeg har aldri prestrert bedre enn nr jeg har vrt lykkelig. Og det vre lykkelig er det egentlige svare p begge de to ovenfor. Og det er alt vi egentlig trenger.

Min Inspirasjon

Inspirasjon er noe som konstant er i bevegelse og forandrer seg hele tiden. Og har vrt veldig forskjelling for meg. Som mange vet hadde jeg min far som strste inspirasjon og motivasjons kilde i mange r, dette kan dere lese mer p aftenposten.no. I andre tider har det vrt mye frustrasjon og sinne som jeg har snudd til posetiv energi. Spesielt i mine ungdoms r nr det ikke alltid er like lett vokse opp i en fremmed by og prve passe inn. "high school" var ikke den perioden i livet som gikk mest p skinner her i grden.

Men de nyeste insprasjonen mine mine er mye lysere og flottere enn tidligere r.

1. Livets sm yeblikker

2. Mine gode venner.



Jeg blir ekstremt fasinert av hvor vakker verden kan vrt hvis jeg bare vger pne ynene og lytte godt etter. Det er s vanvittig mye vakkert i verden, og s uendelig mye fantastiske yeblikker som man aldri vil glemme (greit de forsvinner sikkert den dagen jeg er gr og senil) fordi man virkelig var mentalt til stede! Hver gang jeg er ute reiser s prver jeg s godt jeg kan se med det bltte ye enn stirre ned i en smart telefon. Ser p det annerledese livet, kulturen, sprket, tradisjonene som er der jeg har forvillet meg bort. S store deler av tiden nr jeg gr i nye byer s ser du at jeg er turist for si det slik, jeg gr i ser opp i luften og p de hyebyggningene, ned i bakken p brosteiner, inn fremmede gater som en 12 r gammel pike, jeg er en nyskerrig sjel og elsker se en ny side av en historie.



Og en av de vakreste yeblikkene er min kjre hjemby, Bergen. Jeg har sett og opplevd en del, men Bergen vil alltid vre min frste og siste kjrlighet her i livet. Bergen<3

Nr det kommer til min venner, mine utrolige gode venner, s er jeg svrt takknemlig. For jeg skal rlig innrmme at jeg ikke alltid har vrt verdens beste venn, flgt opp og gitt all den pleie som burde. Det har vrt mange reise dgn og lite tilstedevrelse. Men dem som er mine nrmeste n, har aldri gitt opp p meg. De har stttet meg i tykt og tynt, gleder har blitt dobbelt s stor og sorger halv parten s tung. Den varmen, galskapen, morsomhetene, kunnskapen og snillheten disse fantastiske menneskene har fyller meg opp med inspirasjon. Sammen s nyter vi og koser oss i de sm yeblikkene som er i hverdagen. Og det er noe jeg setter s innmari stor pris p. Jeg vet hva det vil si og ha ingen venner, det er ingen selvflge ha en venn. s jeg vet jeg burde si det oftere, jeg er s uendelig glad i dere, og uten dere hadde jeg ikke sttt s sttt som jeg gjr.

Vel oversttt treningsleir!

N er jeg tilbake i Norge, med kvalitets Internett og litt mer tid til skrive noen ord.
Dagene gikk og rullet. Dagen starter med en kopp kaffe og en flaske vann. Da er jeg liksom sikret en god start p dagen haha. Frokosten er tidlig fr vi syklet til trening. Etter trening var det hjem spise og ettermiddags lur. Ja, flte meg betraktelig eldre enn jeg er nr jeg m ha en lur midt p dagen. Men livet som toppidrettsutver er tft p leir. Kvalitet kvailtet kvailtet! S var det ny trening. Og noe mat igjen. Hvis vi hadde mer energi tilovers da tok vi oss en tur p en cafebar og pratet med andre utvere fra land og Strand.

Jau jau. Det er viktig vre seris, god innsats og fokusert. Selvsagt. Men det er vel s viktig kunne slippe taken og vre fjols til fjells innimellom. Enda bedre er det at min kjre trener synest det samme. Glad at han ser at for holde et hyt niv trengs det humor og hverdags tys.

Hvordan forklare dette mon tro?! Det var noe gutter som hadde ftt en utfordring og alle som tok bilde av dem mtte straffes med dem.... Joda jeg knipset i vei og lo, ante ingen fred og fare, fr jeg ogs mtte joine klubben med neglelakk, lipglods og rosa pudder!

Plan B

Idag var det overkropp p programmet, og jeg var skikkelig klar for trene opp fiskebollene mine! Men vektrommet her nede er ikke av det strste eller beste, s det ble en del alternativt. Men noen ganger kan plan B var like god som A.

Sykkel livet i portugal!

For sparte milj og f litt alternativ trening har vi bestemt oss for leie sykler som skal frakte oss fra A-B. Abselutt en genial ide, helt til sjeden bestemmer seg for hoppe av? For dere som kjenner meg, dere vet hva det betyr. Alle andre, kort sagt - tlmodighet er ikke min aller sterkeste siden. Det kan lett bli litt heitere enn ndvendig hvis det er noe jeg virkelig trenger til funke plutselig bestemmer seg for vre vrien. I dette tilfelle var det som sagt min leie sykkel som plutselig begynte tulle seg, etter en slitsom trening. Man kan kanskje de det beste tidspunket tenkelig ja? not. Vlaget jeg da sto ovenfor var 40 min g eller f den sykkelen til gi etter fungere igjen. For en sprinter er det en ganske lett valg. Den sykelen SKAL BARE funke igjen. Det var noen laaaaaang 10min. Og takk og lov for at ingen forstr en momlete bergenser som gneldrer litt snn spydig til en sykkel hahaha.

Har heldigivis ikke 10 tommeltotter!

Siste forberedelser fr sesongen

Nr jeg s dette p flyplassen p Faro kunne jeg virkelig ikke la vre ta et bilde. Dette er frste gang noen str venter med p meg p en slik mte p en flyplass. haha.

Tiden er n kommet til vres treningsleir. Komme seg bort i varme slik at muskler og sener fr bli mykere og smidigare. rets leir har gtt til Portugal med min trener Trond, junior Caroline og Frida.

Her skal det trenes, svettes og slites i to uker. Gleder meg. S langt kjennes det bedre og lettere enn noen gang. P fredag skal det hekkes for frste gang her nede!!

Fortsett ta bilder s tar jeg bilder av selfien?

Noen er ikke like stabile p sykkelen etter trening.

GJE FAEN

Gje faen!

Ikke akkurat den mest smigrende overskriften du har sett nei, ikke den mest passende jeg har skrevet heller. Den vil gi pepper og himlene ye, men gi meg sjansen til si hvorfor akkurat de ordene har betydelig mer mening enn et halvt sleskete Bergens utrykk.

Denne fortellingen startet allerede fr jeg viste den var begynt. Jeg var 15 r, og lp p Verdensungdomsspelen i Gteborg. Og jeg stod hulket og snufset. Under kant av en halv time fr hadde jeg bomet i finalen p 80mh og mtte bryte. Jeg var soleklar favoritt og hadde et halvt sekund bedre tid enn jenten som gikk av med seieren. Skuffelsen av stor og nederlaget enormt. Dette var den strste konkurransen jeg hadde vrt med p s langt i mitt liv. Og n stod jeg alts hulket til jeg nesten ikke fikk puste p start streken igjen, denne gang til 300mh. Lysten var begravet som begrepet "6f feet underground". Men dette mtte gjennomfres, s enkelt s vanskelig. Min trener var sjefen og dette var hans dom. Grtende gr jeg ned i blokken og sier mine siste bnner fr jeg starteren sier "p deres plasser". I det yeblikket der stoppet jeg grte. I det yeblikket s ga jeg faen. I det yeblikket bestemte jeg meg for bare lpe og aldri stoppe. 43,71 sekunder og en norsk aldersrekord senere str jeg i ml og lurer p hva i all verdens land og rike hadde nettopp skjedd. Det eneste jeg vet er at jeg lp som en galning og var s full i faenskap som aldri fr. Det var noen erfaringer rikere, et strre ordforrd og en respektert mann senere jeg ga denne holdningen navnet "gje faen". Hvor eller nr dette var husker jeg ikke, men det var under et TV intervju med Alexander Dale Oen. One sa disse kloke ord. Mener tro at det var sagt etter en stor konkurranse eller noe. Gje faen var en del av hans forklaring p hvorfor det hadde gtt s bra. Det bare kunne slippe seg ls, slutte tenke og analysere, slutte frykte og lytte til den indre stemmen. I stede angripe oppgaven og gjre det fordi man har lyst. Mange av mine strste yeblikk har Gje faen holding og moral over seg. Den strste m vre da jeg vant junior VM i 2010. En av mine livs strste seiere.

Gjr det skikkelig




For en tid tilbake ble jeg spurt om velge 5 ord som er viktig for meg, og kvalitet er et av dem.

Hvorfor? Jo ganske enkelt, hvis jeg frst skal gjre noe s vil jeg gjre det skikkelig. Ordentlig. Gi alt. Gjre mitt beste. Det sies at det er bedre angre p noe man har gjort enn ikke gjort, Ingen mennesker liker angre p noe de har gjort. Alle liker kunne se tilbake p ting si Jeg gjorde virkelig alt jeg kunne. Uansett hva slutt resultatet ble s vil det alltid ligge kvalitet p det arbeidet du har gjort, fordi du gjorde ditt beste. Dette gjelder for alt i livet mitt. Ikke fordi jeg skal vre prippen, prinsipiell eller ha det beste, men fordi jeg liker ekte.

Idrettskvalitet? Mer er ikke alltid bedre. Det er ikke alltid antall repetisjoner eller kilo som avgjr om du vil bli best, eller hvor mange timer du trener i lp av en uke. Selvsagt har det mye si at du bde lfter tungt og mye ofte, det vil gi resultater! Men ser man langsiktig s handler det om gjre ting riktig. Hver eneste velse skal bli gjennomfrt teknisk riktig, om det er hyeknelft eller marklft s er det like viktig gjre rett. Hvis ikke kaster du bort tid du aldri fr igjen p noe halv ferdig. For ikke snakke om at feil, sluntring og snarveier gir skader. S nr summen av en treningsuke kommer p bordet s er det som str der like relevant som det som str mellom linjene. Kvaliteten, nivet og innsatsen du gir er like viktig som antallet, vekten og timene du ligger ned. For hvis man vil bli beste, m man gjennomfre det best.

Det er som min hopptrener alltid har sagt nr han snakker om fortiden Av de 100% vi trener er dagens ml alltid ligge p 95% riktig. 95% sa jeg, hvorfor ikke 100%? Fordi vi er mennesker, og en gang i blant fr vi til 100%. Det er det som kalles suksess! Den tankegangen har fulgt meg siden jeg har vrt 15r, for han har s rett s rett. Jeg vil heller trene 1 time der jeg gjr all oppvarming, drill, teknikk og velser 95% riktig enn 2 timer der jeg fr gjort litt mer men med lavere prosent. For hver trening som jeg gjr riktig er jeg et steg nrmere mine ml, og risiko mindre for bli skadet.

Denflelsen jeg sitter igjen med nr jeg har gjort en jvlig bra treningskt er magisk. Det er f ting i verden som fles bedre enn nr man vet man har gjort noe riktig, noe bra, noe man har ventet og jobbet for f til. Ogs blir det litt og litt enklere hver gang.

Ny begynnesle

Det er over 2r siden jeg blogget sist. Det er enda lengre siden jeg tok bilder med mitt super fette speilreflekskamera for prve imponere alle menneskene som tilfeldig mtte ramle over denne bloggen. Litt eldre, litt mer moden, litt flere opplevelser siden. Idag str jeg p en helt annen plass, i noen ganske annerledes sko. Og det er veldig deilig. Selvom jeg skal rlig innrmme at det var bde svrt gledelig, underholdene og pinlig lese gjennom tidligere innlegg som har vrt publisert.

rlig, s er jeg ikke sikker p hva jeg egentlig vier meg ut p. Er ikke sikker p om jeg har verken teken eller draget p blogging en gang. Men med 3 ukers testing finner vi vil ut av det. Bakgrunnen for "comebacket" er at jeg liker skrive, og finner det beroligende. Til tross for at dysleksien elsker spille mindgames med bokstaver i ny og ne. Heldigvis har den ikke ndd stavekontrollen til iphone helt enda.

P denne bloggen tenker jeg frst og fremst skrive om idrett og toppidrett. Da snakker vi om forlpet, bak fasaden, midt oppi (hvis det er mulig), i ettertid og fremtid. Hvordan fungerer det vre idrettsutver nr kamera er borte p grmandag og det er bde kjedelig og hard trening p programmet. Eller hvordan det er f behandling med albu, nl og teip, og om alle de ikke-lydtette-behandlings-rommene jeg har gode historier fra. Fra mitt st sted er idrett mye mer enn bare en prestasjon p en arena, halve prestasjonen ligger i veien til det bestemte yeblikket.

Er det noe du nsker lese om, s lytter jeg godt etter. S ikke vr redd for fortelle eller sprre etter noe du lurer p!

Da krysser jeg fingrene for 3 spennende uker!

P5 studio i Bergen




P mandag den 9. August kan dere hre meg p radioen fra kl 0730 til 0900 p P5! Dette kan for alle bergensere hres p frevens 91.3, 105.2, 106.7 og 105.8 og for alle andre rundt om i landet kan dette ogs hres live p nett siden deres ;)

Jeg hper dere liker det og fr en god start p morningen :-D


Isabelle Pedersen