hits

Bella i media

Sjakk VM

På mandag var jeg så heldig å være gjest under VM sendingen i Sjakk der Magnus spilte sitt 3 sett. Dette var litt av en opplevelse! Jeg hadde en fantastisk tid sammen med programleder Line og resten av gjengen.

 

Dette må vel være en av de kjekkeste invitasjonene jeg har fått, og en av de mest læringsrike også. Min bestefar, Gunnar Andal Pedersen, spilte sjakk når han levde og slik jeg har forstått var han kretsmester og vestlandskmester en gang i tiden. Jeg var nok så liten når han viste meg sjakkbrettet for første gang, men det har aldri blitt glemt. Gjennom mine år har jeg ikke spilt mye men jeg har alltid synset det  har vært kjekt. Og det har absolutt vokst en større interesse rundt sjakk når Magnus fronter og har blitt et flott forbilde for sporten. 

Jeg føler meg også veldig heldig som fikk være den del av en slik morsom og flott gjeng som på mandag. Ufattelig mye kunnskap og lidenskap som kom frem gjennom våre 7 timer i studio. Mr. Grønn som satt ved min siden var av ypperste klasse som fikk åpnet øynene mine på en helt ny måte  for sjakk. Og sammen med Torstein lærte jeg masse nytt om fremgang, strategi, taktikk, historie og mentalt arbeid. Ny kunnskap som sent vil bli husket. Ja, når kunnskap bli lært vekk med den dosen lidenskap og glede så sitter det seg i både hode og hjerte. Ellers var det kjempe kjekt å treffe Line igjen og det i en helt ny setting. Line er en av friidrettens koseligste reportere og gjør en kjempe flott figur for oss. Det å nå sitte som en venn å kommentere sjakk sammen var knall gøy. Og det at hun klarte å holde alle oss fritalende mennesker i en god orden og skape et så bra show skal hun få en store applaus for! Tusen takk for meg NRK, jeg håper jeg kan komme igjen!

 

 

- Isabelle

Intervju med EuropeanAthletics

Her er en video rett etter forsøket, tror jeg. Der jeg snakker litt om løpet og litt annet.
http://www.youtube.com/watch?v=fPXj_U0M5AA

Her er også en video fra dag 2 her i mesterskapet. (Fun fakta, det vises en tatto under video'en, nede på vristen. Det er min tatto jeg tok i Oktober i fjor ;) )
http://www.youtube.com/user/EuropeanAthletics 




Etter alt som har skjedd i Oslo det siste døgnet vil jeg også benytte denne anledningen til å si at dette er svært leit. Det er helt ufattelig at noe slik kan skje i Lille trygge Norge! Jeg føler med alle som har mistet noen i disse to store tragiske tragediene! Jeg tenker på dere! Med dette skal vi utøvere i dag etter planen bære svarte sørgebånd mens vi konkurrerer for Norge. Vi vil vise respekt og medfølelse for hele den norske befolkning. R.I.P <3

Dette kan dere også lese mer om på http://friidrett.no/nyheter/Sider/emtroppenitallinnvisersorg23072011.aspx 

 

- Isabelle Pedersen

Tilbake blikk på junior karrieren så langt!

2007:

Første junior året mitt var 2007. Da var jeg 15 og første året det var mulig for meg å kvalifisere meg til junior NM og hoved NM. Dette året var jeg en hopper, og satset på lengde og høyde. Jeg klarte og kvalifisere meg i begge øvelsene til både junior NM og hoved NM. Veldig kult, siden det tross alt var første året det var mulig å kvalifisere seg. Små nervøs, helt ukjent samt kjente ingen nesten, startet junior NM meget bra! Jeg kom med en pers på 1.70m i høyde, satt noen uker før mesterskapet og gikk ut med ny pers på 1.72 og bronse. Jeg var i himmelen bokstavligtalt. I lengde ble det 5.87 i siste forsøk og sølv. Utrolig spennende finale, det var konstant endring i rekkefølgen gjennom hele konkurransen.





Under hoved NM gikk det også ganske bra, men jeg var små hemmet med en vond sats fot. Så det ble kun lengde den helgen, måtte stryke meg fra høyde konkurransen. I etter tid viste det seg at smertene i foten kom fra to brudd jeg holdte på å utvikle på grunn av for mye belastning. Så jeg måtte avslutte sesongen med krykker og takke farvel til Nordiskmesterskap jeg egentlig skulle ha reist til. Men skader er stor del av det å drive med idrett, så jeg tok ikke så veldig hardt på det. Sesongen hadde gått over alle forventninger, nå var det bare å bli skadefri og satse videre. På veien til å bli skadefri bestemte jeg meg til å bli mangekjemper. Jeg har gjennom mange år vært dyktig i flere av øvelsene og jeg hadde blitt nok så sterk etter å ha brukt krykker i 8 uker? haha. Med det ble treningen frem mot sesongen 2008 nok så annerledes. Og det var under oppkjøringen til mangekampen jeg plutselig ble en hekkeløper.

 

2008:
Mitt aller første internasjonale mesterskap, året er 2008
. I 2008 deltok jeg i mitt aller første internasjonale mesterskap, mesterskapet var U20 VM og ble avholdt i Bydgoszcz, Polen.

Det hele startet ganske så spesielt i 2008. Junior VM var overhode i tankene mine når jeg gjorde meg klar for start på Bislett den kvelden i mai. Det eneste jeg tenkte på var "herregud, tenk om jeg ikke klarer å fullføre. Og jeg står nå i et felt fult av erfarende hekkeløpere... Faen ikke drit deg ut nå Isabelle! Gjør jobben din nå!" Jeg var 16 år og resten var 18 år og eldre. Det hele endte med en overraskende seier, slå en alders rekord på over 20 år og kvalifiserte meg til junior vm. Jeg skulle bare løpe 100mhk for første gang, slik at jeg var forbredt til mangekamp. For det var mangekjemper jeg hadde trent for å bli den vinteren. Dette var startet for min historie som korthekk løper. Etter det løpet på Bislett fikk jeg grei beskje om å bare satse på korthekk, alt annet var uaktuelt nå.



I junior VM ble det semi finale og 12 plass sammenlagt. Jeg perset i mesterskapet til 13.82.

Samme året vant jeg min første seier i nordiskmasterskap for junior. Dette skjedde på hjemmebane, Fana stadion i Bergen. Perset igjen, 13.79 tror jeg det var. En helt fantastisk dag. Glemmer det aldri. Sesongen 2008 var sesongen folk begynte å legge merke til meg, og innen friidrett begynte Isabelle Pedersen å bli et navn folk husket. Denne sesongen tok jeg også junior NM gull på 100mhk hekken og sølv i lengde. Og sølv på hekken i hoved NM! Noe som var veldig stort for meg, jeg følte alt kom så plutselig. Og så raskt.

 

2009
Sesongen 2009 var mitt store gjennombruddssesong
. En helt vanvittig sesong jeg enda ikke har helt klart å fordøye eller forstå.

(Bilde er i fra Bislett games 2009, der jeg satte PB 13,46 i b-finalen)

Denne sesongen gikk alt slik en drømme sesong går. På selveste Bislett games i b-finalen perset jeg og fikk 4 plass! Et øyeblikk som livet! Og vant også Europas største junior stevne i Mannheim, Tyskland. Som var en kjempe opptur i forhold til året før da jeg ble disket for skjuv start i finalen.



I løpet av sesongen 2008 løp et hekkeløp på 76cm (ungdomshekker, mens junior + senior er 84cm) og fikk en time så god som 13.52? (er litt dårlig på navn og tider.. retter opp hvis det er feil:p ) noe som gjorde sitt til å være verdens beste tid for min aldersgruppe. Og som gjorde at jeg var direkte kvalifisert til U18VM som var denne sesongen. Dermed hadde jeg to mesterskap jeg ville reise til denne sesongen, først U18VM i Italia og to uker senere U20EM i Serbia.




I U18 VM tok jeg en historisk seier da jeg vant 100mhk. Ingen har tidligere i norsk historie vunnet en øvelse i U18VM. Men tiden 13.20 i semifinalen løp jeg også meg inn i historiebøkene under beste tider av en 17 åring gjennom alle tider. Jeg var den tredje raskeste jenten gjennom alle tider? Helt vilt spør du meg, det er enda et spørsmål hvordan jeg klarte det. Og det er enda ubesvart.

 

(da jeg forstod jeg fikk andre plass i U20EM)

To uker etter VM stod jeg klar på 100m streken igjen, klar for semifinale i junior EM. Vi var så få deltagere at det ble direkte semifinale. Etter å ha konkurrert to dager i 40 grader +, nesten ingen skygge på stadion eller oppvarmingsbanen løp jeg meg til en junior EM sølv. Noe jeg ikke skjønte før en stund etter å ha passert mål linjen. Jeg viste jeg kunne få alt mellom 8 og andre plass etter jeg kvalifiserte meg til finalen. Men at det skulle bli andre var bare helt utrolig! Jeg var den yngste som stilte til start.



Så det at jeg falt i finalen i hoved NM og fikk DNF, var ikke så såret. Det var trist og leit der og da, men i etter tid var det glemt. Bare et blått og forslått knee minnet meg om finalen en stund. Det ble godt igjen når jeg fikk avsluttet sesongen med gull i Nordiskmesterskap. Deilig å avslutte en slik bra sesong på topp!

 

2010

2010 sesongen begynte alt annet enn det jeg hadde håpet på. Alt jeg gjorde bare gikk galt, jeg fikk ikke noe til... Feil på feil på feil? Det tok aldri slutt følte jeg. Det ble mange tårer den sesongen. Men jeg ga ikke opp, selv om jeg ville det gjentatte ganger. Første opptur kom i Europas største junior stevne i Mannheim, Tyskland. Her løp jeg SB på 13.60, stor forbedring til resten av sesongen. Endelig var det litt lys i tunellen!



Med dette i kofferten ble jeg sendt til junior VM i Canada en gang i juli. Det var ikke den store selvtilliten du så siste treningsdag i Canada, tårene trillet ned kinnet på grunn av en god porsjon nervøsitet, usikkerhet og dårlig magefølelse. Heldigvis hadde jeg en god og dyktig trener som fikk roet meg ned og fikk meg tilbake på rett vei. Det ble tre spennende dager i Canada, et løp hver dag. Og fra hver løp forbedret jeg meg kraftig og det hele endte nok så dramatisk. Og overraskende nok kvalifiserte jeg meg til finalen. Noe ingen hadde trodd jeg ville (foruten om min trener Trond). Jeg hadde også et indre håp om å klare det, siden jeg ikke klarte det i 2008, der jeg bare var 5 fattige hundredeler i fra finalen. Jeg husker lite fra finale dagen i juli. Det hadde endelig sluttet å regne og banen var våt. Det var en elendig innløping, skikkelig dårlig timing over hekken. Men på et merkelig vis så bare ga jeg faen og tenkte oppgaver, oppgaver og oppgaver. Da skuddet gikk og frem til mål linjen er det helt svart. Og med tiden 13.30 på tavlen, trodde jeg at jeg bommet totalt i finalen.



Men i øyeblikket etter ble hele verden snudd på hode. Navnet mitt stod på skjermen, jeg vant. Gull og ny norsk junior rekord! Finale løpet reddet meg fra å ha en total katastrofe sesong, og kraftig tilbake gang. For etter junior VM fikk jeg problemer med hamstring og sesongen var ferdig. Veldig trist, siden formen nettopp hadde kommet...

 

2011

Årets sesong, 2011 sesongen, som er min siste sesong som junior. Før jeg trapper inn i den virkelige friidretts verden som en senior. Det har blitt en litt treig sesong start på grunn av mye sykdom. Jeg har vel hatt det meste, gjentatt ganger med forkjølelse og influensa. Og selvsagt matforgiftelse på treningsleir? For og ikke snakke skole biten. Siste året å på videregående skole, det vil si 4 eksamener på en måned. Men jeg har kommet helt kinnet gjennom det og fikk endelig startet sesongen 2. juli i Mannheim. Det ble nok en seier, som i 2009!



Utrolig herlig, flott start på sesongen! Siden ble det SB på lillestrøm to dager etterpå på 13.46! Det er også nest beste tiden i Europa i år, noe som lover meget bra til junior EM! Og da er vi kommet til dags dato. En uke til mesterskapet starter og det eneste jeg kan gjøre er å lade opp og krysse fingrene for at drømmen går i oppfyllelse! Hvor fantastisk ville det ikke vært å avslutte junior sesongen på topp?!! Og ikke minst få æren av å kunne ta alt som er å ta som en junior, det ville ha vært helt magisk, fantastisk, utrolig. Rett og slett en drøm!


- Isabelle Pedersen

IAAF Magasinet

 

Forrige uke ble jeg intervjuet av IAAF magasinet. IAAF er det internasjonal friidrettsforbundet. De ville gjøre en reportasje på meg. De var derfor med på en hekketrening vi hadde og filmet hva og hvordan vi gjorde. Alltid like artig å ha med fremmede folk på trening, for alle og en hver kommenterer miljøet vårt. Vi er en gruppe som har veldig mye humor, ironi og tildels sarkasme innblandet i det seriøse og alvorlig på trening. Det er alltid mye latter og spøker og kommentarer kommer på rekke og rad. Noe både jeg og de andre synest er veldig fint, det går litt krydder i hverdagen og i treningene. Det hjelper både på motivasjonen og humøret. Ellers fikk jeg også spørsmål om dette med at jeg og Trond diskuterte en del, og at jeg som utøver var med på å analysere treningene. Jeg er veldig opptatt av å forstå hva jeg driver med, og ikke minst se meningen med det. Ser jeg hverken meningen eller forstår lite av en øvelse gjør jeg den ikke, så enkelt. Kanskje litt frustrerende for noen, men Trond synest det er greit, det viser bare at man som utøver bruker hode og fornuft. Og dette med tilbake melding er viktig. Trond får vel kanskje litt mer enn han ber om til tider, haha, så han vet alltid hvordan dagsformen. Noe som minsker risikoen for å bli skadet. Derfor har vi som gruppe lov å gi innspill og være med på å bestemme noe av hva som skal gjøre på treningene. Og det kan jeg ikke klage på, det er virkelig en bonus! :) 



Etter å ha vært med på trening ville de ha en litt mer privat intervju. Dette ble gjort på en Cafè like ved Bislett. Her ble det stilt spørsmål om hvordan det hele startet, hvordan jeg følte det var å bli verdensmester, om treningsleirer, erfaringer og om jeg har noe å lære av andre utøvere, og mye annet. Det jo ikke alt av dette som kommer ut, det kommer til å bli klippet en del. Men det var artig at de ville komme å hilse på, alltid stas å ha kontakt med IAAF. Det er vel noe jeg aldri kommer til å bli vant med. haha :) 

Det er litt usikker når dette kommer, men det er en del av et serie som begynner i begynnelsen av April. Men det tror det kommer i Juni/juli en gang. Jeg skulle få tilbake melding når de viste noe mer. Blir artig, jeg synest det er like skummelt å høre meg selv snakke engelsk! Noen ganger så høres det virkelig latterlig ut og bergensdialekten bare skinner gjennom engelsken. Mens andre ganger så er det faktisk bra om jeg får lov å si så ;) Uansett, jeg blir forstått, og til syvende og sist så er det jo det som teller, eller?!

 

- Isabelle Pedersen 

Nrk - "det jeg må gjøre før jeg dør"

"Tore på sporet" på besøk i leiligheten min

Her i høst ble jeg spurt om jeg hadde lyst  å være med på et program i Nrk som skulle hete "det jeg må gjøre før jeg dør". Jeg takket ja og sa det ville jeg gjerne. I hvert av disse 8 episodene skulle en drøm oppfylles og en "kjendis" bli intervjuet i forhold til en drøm de har klart oppfylle. Frøken Pedersen skulle da fortelle litt om sin suksess på idrettsbanen og bakgrunnen for det hele. Grunnen for at det valgte meg til dette var fordi de mente at jeg kunne være et forbilde for alle type ungdom her i landet. Det at jeg har stått ærlig frem i media om at jeg har dysleksi, og kan si at det er vanskelig å leve med. Men at det er mulig å jobbe med det og få gode karakterer på skolen hvis man bare sitter seg ned å prøver og jobber med det. Og at jeg har snakket om min familieforhold. For det er svært få som har turt å fortelle at bak fasaden er ikke livet en dans på roser. Jeg har som sagt aldri truffet min far og dette har jo preget meg på mange måter.  Og jeg er ikke alene om å ha det slik, så det at jeg kan vise til at selv med "problemer" kan man lykkes.

Den som fikk oppfylte en drøm var en gutt på 15 som heter Lars som ville bli syklist med hadde ingen sykkel. Veldig rørende historie! Hvis dere har lyst å se dette intervjuet og historien om Lars så er det å gå inn på linken: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/709019/

- Isabelle Pedersen

På jamacansk TV...



Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. FY FADEREN, OMG!!! Alt som kunne gå galt gikk galt. Nå er det en time siden, men jeg er fremdeles flau over det lille innlegget. Det som skulle bli kjekt og forhåpentligvis litt morsomt ble langt i fra det. Det hele begynte med at det var om mornignen, ha ha, alle som kjenner meg godt vet at jeg ikke er noe A-menneske. Sovedyret selv ;) Vi kommer inn å ta makeup på, noe som var super viktig eller blir vi bort på tv, hun makup artisten skulle blitt sparket! Gret nok at jeg ikke blir den bruneste, men er fortsatt ingen snømann... Den hviteste av de hviteste pudderene blir børstet inn i ansiktet med en rosarosa rouge. Og la oss ikke glemme mascaraen, når jeg var 10 år kunne jeg ta bedre på mascara enn det hun gjorde!! DA er det gale folks, uff! Klarer ikke få et bra bilde av det, men jeje!



hahahaaaha!

I så fall, deretter var det inn i studio. Til vanlig får man vite litt hva man skal gjennom, så man er litt forbredt. Helt forbredt kan man aldri bli, hvis man ikke liker å være falsk da. Manus er alltid greit å ha, men det er kjedelig og fake. Men igjen, det kommer alltid noen spørsmål man ikke forventer å få. Men her var det ingenting, jeg var helt blank. Og da mener jeg BLANK. Det var det ene uforbredte spørsmålet etter det andre, og man viste aldri hvem programmlederen snakket til. Så det ble skikkelig kleint! Den eneste som kanskje klarte å snakke litt for seg var Trond. Meg og Folake var det litt verre med.


Uansett hvor dårlig det var, og hvor stort ønske er å bare skru tilbake tiden å ikke gjøre innlegge er, så takker jeg for tiden på JamaicaTV. Det var snilt at de ville invitere oss! ;)

- Isabelle Pedersen

Pressemøte

Jeg tror det var samme dag som åpningsseremonien. Da samlet vi hele troppen fra utøvere, ledere og trenere å tok en del bilder for forbundet, aviser og annet i forhold til sponsorene. 

 

Katrine, Kine og Bella

Team norway

Bergenserene - Meg, Martin Roe og Katrine Haarklau

 

Team Pedersen/Knap




Jepp, der har du oss. Aldri kjedelig!


Isabelle Pedersen